FOLK
Par i hjerter, par på jobb
Slik fant de kjærligheten på laboratoriet.
Sett med overfladisk blikk, utenfra, skal det ikke være mulig. Arbeidsantrekket er kritthvitt, kun kledelig i noen altfor korte sommermåneder. Passformen er posete, fottøyet fornuftig. Smykker, sminke og søtduftende skjønnhetsprodukter frarådes eller forbys. Omgivelsene er sterile, belysningen nådeløs. Laboratoriet gir karrige kår for romantikk å blomstre i. Skulle man tro.
Men kanskje, forhåpentligvis, er det slik at ekte følelser ikke vekkes av stearinlys, dempet belysning og behagelig bakgrunnsmusikk. Kanskje, forhåpentligvis, er det nettopp på jobb man treffer andre som har like interesser og likt verdigrunnlag som en selv.
Amor i Tromsø
Ved Avdeling for laboratoriemedisin i Tromsø jobber elleve kjærestepar. 22 av de 160 ansatte har partneren sin som kollega. Det er en stor avdeling, med god kjønnsbalanse og godt arbeidsmiljø. Kollegaer er mye sammen på fritiden. Lønningspilsen, sommerfesten og julebordet er sosiale arenaer hvor søt musikk fort kan oppstå.
Helt normalt, ifølge samlivsterapeut Trine Huseby. Hun minner om at arbeidsplassen, i motsetning til mange andre sjekkearenaer, er en naturlig setting.
– Samtidig som man er i en profesjonell rolle, der man tar seg litt ekstra sammen og forsøker å bidra til godt samarbeid, er man også mer seg selv og mer avslappet enn på byen eller på date, påpeker hun.
Kollegaer tilbringer mye tid sammen, bruker flere sider av seg selv og jobber mot felles mål. Det gir unike muligheter til å bli godt kjent og utvikle gode relasjoner, sier samlivsterapeuten.
De nyforelskede
De er unge, nyforelskede og kollegaer. Marie Ertsås og Markus Søreng Honstad har vært et par i noen måneder, og er fremdeles i den fasen hvor han entusiastisk tilbyr seg å ta omveien for å hente blodprøver der hun jobber. De tar bussen sammen til jobb, spiser lunsj sammen i kantina og ble samboere i rekordfart.
– Det er helt klart mer gøy å gå på jobb nå enn før, smiler Ertsås.
Da han møtte henne
Da hun flyttet fra Steinkjer til Tromsø for å ta bioingeniørutdanning, var han hennes fadder på studiet. De ble del av samme vennegjeng, dro på turer og fester, trivdes godt i lag, men i løpet av tre år med studier ble det aldri noe «mer». De var bare venner. Inntil de begynte å jobbe på samme avdeling i fjor sommer.
– Da ble det no’ bare sånn, sier Søreng Honstad.
I begynnelsen holdt de forholdet hemmelig for felles venner og kollegaer, for å finne ut om «dette var noe». Han syntes det var kleint å gå fra å være kjæreste ved frokostbordet til kollega på laboratoriet, mens hun ikke ofret det en tanke. Da forholdet ble offentlig, fikk paret kun positive tilbakemeldinger: «Så hyggelig». «Dere passer så bra sammen».
– Det kan bli mye å være sammen 24/7. Men vi ser ikke hverandre så ofte i løpet av arbeidsdagen, og vi jobber ulik turnus. Foreløpig er det bare gøy å ha kjæresten min som kollega, sier Ertsås.
De erfarne
Fagbioingeniørene Christianne Solbø og Anja Ylvisaker har vært kjærester og kollegaer siden 2011. De gikk samtidig på bioingeniørstudiet, men det var først da de begynte å jobbe sammen at Amors piler traff. I dag jobber Solbø med allergi og immunologi, mens Ylvisaker er på seksjon for hematologi og koagulasjon.
– Vi treffes av og til i lunsjen, men vanligvis ses vi kun så vidt i løpet av en arbeidsdag. Vi har avstand på jobben, og det er nok bra, mener Solbø.
Forstår arbeidsdagen
De er begge klar på at det kan bli tett å jobbe sammen, men fremhever fordelene med å ha samme arbeidsplass.
– Vi vet hva den andre gjør på jobb, og har stor forståelse for hverandres arbeidsdag. Hvis en av oss har hatt en travel eller vanskelig vakt, vet den andre hva det betyr, sier Ylvisaker.
Privat er paret bevisst på å ikke snakke mye jobb, helt i tråd med samlivsterapeut Trine Husebys anbefaling.
De etablerte
En høstdag i 2003 tok Raymond Jakobsen imot en nyutdannet og nyansatt bioingeniør, Elisabet Tverelv, som han skulle lære opp. I mange uker fremover skulle hun fotfølge ham på vakt. «Mas», tenkte Raymond. «Dust», tenkte Elisabet, som syntes den fem år eldre veilederen var en bedreviter som trodde han kunne alt.
Fjorten år, ett bryllup og to sønner senere, er Raymond og Elisabet Jakobsen ett av mange veletablerte ektepar på Laboratorieavdelingen i Tromsø. Hvordan romantikken oppsto og nyforelskelsen opplevdes, kan Raymond knapt erindre. Men han husker det første kysset, utvekslet på vei hjem fra vakt.
– Når man er ung og nyutdannet, jobber man ekstremt mye, tar alle ekstravakter man kan. Jeg var på jobb stort sett hele tiden. Det er vel naturlig at man faller for noen som man er mye sammen med? sier han.
Logistiske utfordringer
Paret fikk to gutter fort og tett. Logistikk inntok hverdagen. Hvis den ene var syk, kunne den andre ta partnerens vakt.
– Kona skylder meg fremdeles to vakter, det mener jeg bestemt, humrer Jakobsen.
Ferier var utfordrende. Det er ingen garanti å få ferier samtidig, selv om arbeidsgiver forsøker å etterkomme ønsker. I flere år hadde ekteparet Jakobsen separate sommerferier.
I fjor ble Raymond Jakobsen fungerende leder for seksjonen hvor kona jobber. Da overtok avdelingsleder personalansvaret for kona, slik reglene ved sykehuset tilsier.
Etter bruddet
Ikke alle forhold varer evig. Etter syv år som kjærester, skilte bioingeniør Morten Rafdal og samboeren lag. Privat flyttet de fra hverandre, på jobb var de fremdeles kollegaer.
– Vi skiltes som venner. Heldigvis. Derfor gikk det helt greit å jobbe sammen etterpå. Men det er vel forskjell fra par til par. Er det et stygt brudd, kan det nok være vanskeligere å se hverandre på jobb hver dag, sier Rafdal.
Kollegaer fikk vite om bruddet, men Rafdal og eks-samboeren var nøye med å ikke involvere andre. På jobb var folk forståelsesfulle, ingen tok side, sier Rafdal. I dag bor og jobber eks-samboeren et annet sted i landet.
