Som forfatter, redaktør og seniorrådgiver i BFI, har hun satt et varig fotavtrykk i bioingeniørenes profesjons- og organisasjonshistorie. Nylig var tidligere og nåværende kolleger og samarbeidspartnere samlet i NITOs lokaler i Oslo, for å hylle den ferske pensjonisten for innsatsen.
Selv sitter hun både med følelsen av at det er rart å slutte, og at tiden nå kanskje er inne til å sende stafettpinnen videre, forteller hun.
I 1987, da Melsom ble ansatt som redaktør, het Bioingeniøren fortsatt Fysiokjemikeren. Hun ledet fagbladet frem til 2008. Da var Bioingeniøren blitt et vitenskapelig tidsskrift og redaksjonen utvidet med journalist og fagredaktør. I løpet av disse 20 årene ble bioingeniørutdanningen treårig, bioingeniørene samlet seg i én organisasjon (Norsk bioingeniørforbund) og ble i 1998 en del av NITO.
Skrev bioingeniørenes historie
Få, om noen, kjenner denne historien bedre enn Melsom selv – fordi hun har skrevet den. Hun er også forfatteren av boka «Fra laboratorietekniker til bioingeniør», som beskriver yrkesgruppens historie fra den spede begynnelse i 1962 og frem til i dag. Boka ble utgitt i 2015 og vil bli stående som et standardverk om bioingeniørfagets fremvekst, profesjonsutvikling og organisasjonstilknytning.
Mange har fremhevet at gjennom 30 år, mens ledere, ansatte og innehavere av tillitsverv har kommet og gått, har Melsom vært et fast punkt i bioingeniørenes organisasjon – en bærer av kontinuitet og bevissthet om historien. De skoene kan vanskelig fylles av noen andre.
Les også:
Bioingeniørenes historie samlet mellom to permer
Patricia Ann Melsoms essay om tidsskriftet Bioingeniørens historie: Fra ledelsens talerør til medlemmenes vaktbikkje
