Minneord: Hilde Herning

Et ufattelig tap for utdanningen

Vår kjære kollega Hilde Herning døde brått 11. februar, 58 år gammel. Savnet etter Hilde, som var overingeniør ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag, deles av mange ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hennes usedvanlige generøsitet, engasjement og arbeidsglede smittet over på oss andre og beriket arbeidsmiljøet. Vi lærte Hilde å kjenne som student på det første kullet i masterstudiet i biomedisin ved Høgskolen i Oslo, uteksaminert i 2009. Etter mange år som bioingeniør ønsket Hilde å lære mer innenfor det biomedisinske fagområdet.

Spesielt tungt er tapet for forskningsgruppen Reproduktiv helse hos menn, som Hilde har vært sentral i siden 2009. Hun deltok i alle forskningsprosjektene og var en fremragende koordinator av de mange ulike aktivitetene. Stipendiater og studenter fikk nyte godt av hennes solide faglige erfaring, men også interesse for musikk, kultur og de unges «verden» – kort sagt, gruppens foretrukne samtalepartner og en omsorgsperson. Hilde var entusiastisk til dristige prosjekter og brukte humor i stedet for «sukk og stønn» i motbakkene vi av og til sto overfor. Hun var stolt over å være bioingeniør og satte kvalitet i høysetet. Vi står motløse tilbake, men kan bygge videre på det solide arbeidet Hilde har gjort, og vi er dypt takknemlige for tiden vi har fått være sammen med henne.

Hilde var en dyktig veileder. Hun forberedte og underviste i mange laboratoriekurs ved bioingeniørutdanningen og masterstudiet i biomedisin. Hennes smittende humør og positive innstilling satte spor og inspirerte oss. Det ble stor sorg hos studentene da de fikk høre at hun var borte. Det er et ufattelig tap for oss alle ved utdanningen.

Hilde var også en formidler, og tilfeldigheten ville det slik at det i dette nummeret av Bioingeniøren blir publisert en vitenskapelig artikkel om sædanalysen med Hilde som medforfatter. Som leder av RUFBIT gjorde hun også en stor innsats for BFI.
Våre tanker går til Bengt, Simen og Jesper.

Trine B. Haugen, Oliwia Witczak, Jorunn M. Andersen og Toril Tefre

Hun var en av de sjeldne

Det var med nummenhet at vi mottok det triste budskapet om at Hilde Herning døde brått 11. februar, bare 58 år gammel. Hilde etterlater seg et stort tomrom i BFI og i RUFBIF (Rådgivende Utvalg for Bioingeniører som arbeider innen forskning), som hun ledet i fem år. Vi har delt så mange gode tanker, vi hadde så mange planer og det er så mye vi ikke fikk diskutert ferdig.

Hildes engasjement for bioingeniører var ekte og ærlig. Som leder av utvalget var hun oppmerksom, kunnskapsrik og entusiastisk. Hun møtte oss alltid raus, energisk og blid. Kompetanseutvikling og forskning mente Hilde var noe av kjernen i å få en robust og fremtidsrettet yrkesutvikling. Hun hadde klare tanker om fremtiden for laboratoriene og utdanningen. Hun ville ha bioingeniører opp og fram, og engasjerte seg spesielt for å slippe til de unge. Hun var tydelig på hva hun mente, men var ikke redd for å endre retning dersom overbevisende argumenter ble lagt frem. Hun utfordret i diskusjoner, men støttet og ga ros til de hun mente fortjente det.

Hun var en av de sjeldne. En som gjør at andre føler seg betydningsfulle. Vi kommer til å ha henne med oss i tankene og i arbeidet vårt fremover. Men sin glødende tilstedeværelse inspirerte hun oss og ga gode råd på veien videre.

Våre tanker går til familien som mistet Hilde så altfor tidlig. Hun snakket alltid varmt om mannen Bengt og sønnene Simen og Jesper. Hun fortalte om turer, tette bånd, veivalg i livet og om gutta som hun var så stolt av. Hun fortalte også om sine gode kollegaer ved bioingeniørutdanningen i Oslo (OsloMet – storbyuniversitetet), både fra forskningen og undervisningen.

Vi skulle så gjerne hatt Hilde med oss videre, men slik ble det ikke. Hun kommer til å bli sterkt savnet og vi hedrer hennes minne.

På vegne av RUFBIF og Bioingeniørfaglig institutt; Liv Kjersti Paulsen og Lisa Husby Sande