Folk
I mål med kongressen
Gøril Skogvang satt i hovedkomitéen for bioingeniørkongressen. Nå kan hun endelig puste ut, etter å ha vært med på å ta imot flere hundre kolleger fra hele landet i hjembyen Tromsø.
- Kongressen er over, hvordan føles det?
- Jeg kjenner at jeg har «landet». Nå har jeg ingen store planer, bare å gå på jobb som jeg pleier frem til det blir sommerferie. Faktisk var det en litt kjip følelse da kongressen sluttet. Plutselig skulle alle dra hver til sitt igjen.
- Hva synes du om arrangementet?
- Vi har ikke hatt den formelle evalueringen ennå, men jeg har bare fått gode tilbakemeldinger fra alle jeg har snakket med. Så jeg tror dette var en vellykket kongress. Det var høyt faglig nivå og god stemning.
- Bioingeniørkongressen er et kjempestort arrangement. Hvilken rolle hadde hovedkomitéen?
- BFIs rådgivende utvalg skaffet foredragsholdere til de ulike sesjonene, så hovedkomitéens jobb var blant annet å holde oversikt over helheten og organisere plenumsforedragene. I tillegg var det masse store og små oppgaver med å skaffe og organisere lokaler, kontakt med utstillere og andre gjester, matservering, pakking av materiell til deltakerne og organisering av kveldsarrangement.
Vi hadde daglige morgenmøter under kongressen for å ta oss av diverse oppgaver som måtte løses der og da.
- Er det noe du tenker skulle vært gjort annerledes?
- Det måtte i så fall vært å legge opp programmet annerledes rundt foredraget til Mads Gilbert. Når vi får tak i en slik «catch» som ham, som veldig mange vil høre på, blir det ikke så greit for dem som skal holde sine foredrag på samme tidspunkt. Så vi burde kanskje gjort noe for å unngå at andre foredrag gikk samtidig som Gilberts.
- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?
- Da kan det hende jeg ville vært musiker. Jeg spiller valthorn og har vært aktiv i korpsmiljøet i nærmere 40 år. Plan B da jeg skulle velge utdanning var å begynne på musikkonservatoriet. Men jeg har ikke angret på at jeg ble bioingeniør. Musikere har det tøft i arbeidsmarkedet, jobbene henger ikke på trær. Mange ender nok opp som lærere.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Som pliktoppfyllende, blid og glad. Jeg studerte i Tromsø og det var et veldig godt klassemiljø. Vi var en sammensveiset gjeng, som fant på ting sammen både på ukedagene og i helgene.
- Hva arbeidet du med akkurat nå da jeg ringte deg?
- I dag plages jeg litt med en «high-sensitive troponin T» - en av hjertemarkørene våre. Det er problemer med de interne kvalitetskontrollene etter bytte av reagens- og kalibratorlot. Dette er for så vidt ikke et ukjent problem. Det må gjøres noen tiltak, slik at analysen kan godkjennes.
- Du får ti minutter med helseministeren, hva ville du sagt?
- Jeg ville fortalt ham at han må legge til rette for at vi får flere bioingeniører ut i primærhelsetjenesten. Det er viktig når flere analyser flyttes ut dit, og pasientnære analyser skal kvalitetssikres. Nå er dette området overlatt til sykepleiere, leger og helsesekretærer. Men pasientene i primærhelsetjenesten har krav på like sikre prøvesvar som på sykehus. Jeg har tidligere jobbet som Noklus-konsulent, og vet at laboratorievirksomheten ute i kommunene ville hatt god nytte av flere bioingeniører.
Jeg ville også minnet Høie om at prognosene viser at det vil bli mangel på bioingeniører, og at lønna burde vært høyere. Kanskje kan lønn være et virkemiddel for å få flere til å velge bioingeniøryrket?
- Det var klar tale! Du har sittet lenge som medlem av BFIs rådgivende utvalg for medisinsk biokjemi, hematologi og koagulasjon (RUMBIO). Har du tenkt på å søke nye verv når du gir deg der? Fagstyret kanskje?
- Så langt har jeg ikke tenkt. Men jeg vil anbefale andre å ta på seg verv i BFIs råd og utvalg. Man blir kjent med mange i det lille fagmiljøet vårt og får et godt nettverk. Og du skal vel ikke se helt bort fra at jeg stiller som kandidat til fagstyret en gang.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Til helga er vi en gjeng fra jobben som skal på hyttetur på Vannøya, ytterst i havgapet nord for Tromsø. Det gleder jeg meg til, selv om det ikke er tv der og jeg går glipp av å se Liverpool spille Champions League-finale. Men det er mobildekning på hytta, så jeg får følge med på VGs livedekning i stedet.
- Pleier du å dra til England for å se Liverpool-kamper?
- Så langt har jeg bare vært på Anfield én gang. Men jeg har lyst til å dra dit igjen.