Insektenes venn

Heldigvis er blodsugeren bare et bilde, fotografert av Wiik-Nielsen med et elektronmikroskop som forstørrer titusenvis av ganger. De kjempestore bildene hennes av insekter og mikroorganismer har blitt stilt ut i Royal Albert Hall i London, blitt presentert i Aftenpostens lørdagsmagasin, vist på God morgen Norge og sendt på norgesturné, for å nevne noe. Det er også et bokprosjekt på gang, i samarbeid med biolog Dag Olav Hessen.

- Mange synes insekter er ekle. Det mener åpenbart ikke du?

- Nei, de er fascinerende, og vi trenger dem for å overleve. De bryter ned avfall, pollinerer planter og er mat for mange dyr. Jeg har ikke noe imot å omgi meg med de insektene som ikke plager oss. Men jeg forsvarer meg selvsagt mot mygg som vil ta blodet mitt eller maur som invaderer huset. Det er en del av kampen for tilværelsen, kan man si.

- Har du et favorittinsekt?

- Ja, det er humlen. Den er så søt når man forstørrer den, med pels og store øyne. Den er en nyttig pollenfrakter, og fra naturens side er den nærmest for tung til å fly. Men den kan bevege vingene som propeller, som gir kraft til å komme seg opp og frem.

- På Veterinærinstituttets nettside står det at du forsker på fiskehelse. Hvordan begynte du å ta bilder av insekter?

- For noen år siden begynte jeg å bruke elektronmikroskopi i forbindelse med noen forskningsprosjekter. Blant annet studerte jeg en amøbe som gir gjellesykdom hos fisk. Det var nyttig og morsomt både for meg og andre å faktisk kunne se amøben og jeg begynte å ta flere bilder for å kunne bruke dem i formidling. Av nysgjerrighet tok jeg med noen insekter fra hagen og fotograferte dem på fritiden. Det viste seg at bildene hadde større potensiale enn vi først trodde.

- Hvordan arbeider du med bildene?

- Insektene må først behandles med en rekke løsninger før de tørkes og dekkes med et tynt lag av metall, slik at de tåle elektronstrålen fra elektronmikroskopet. Siden insektene er dekket av metall blir bildene svart-hvitt. Derfor fargelegger jeg bildene som skal brukes til populærvitenskapelig formidling og i kunstneriske presentasjoner.

- Hva håper du å oppnå med bildene?

- Jeg håper folk får øynene opp for den skjulte verdenen som finnes rundt oss til daglig, og opplever større glede av den. Forhåpentligvis får de også mer lyst til å ta vare på småkrypene som surrer rundt oss.

- Hva ville du arbeidet med hvis du skulle gjort noe annet enn det du gjør?

- Jeg ville ikke hatt noen annen jobb. Men hvis jeg måtte endre på noe i jobben min, så ville jeg konsentrert meg om kun elektronmikroskopi, formidling og det kreative arbeidet med fotografiene.

- Hva med doktorgrad, har du ikke tenkt på å satse på det?

- Jeg har nok artikler til det, men jeg har egentlig ikke så lyst. Da forventes det at jeg bruker mer tid på skriving av artikler og prosjektsøknader. Jeg vil heller jobbe med anvendt forskning hvor man raskt ser resultater og verdien av forskningen.

- Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?

- Jeg tror de ville sagt at jeg hadde humor og var viljesterk og muligens litt temperamentsfull. Vi var bare sju stykker på kullet og hadde et godt klassemiljø. Jeg var nok blant de mest sosiale, som ikke hadde det så travelt med å komme i gang med eksamensforberedelser.

- Hva jobbet du med før vi startet dette intervjuet?

- Et prosjekt som omhandler tarmfloraen hos laks. Jeg organiserer et prøveuttak fra et oppdrettsanlegg i Nord-Norge. Det er mye logistikk, nitrogen og tørris skal fraktes til anlegget, prøvene skal tas og fryses ned og så må de sendes først med bil og så med fly for å få dem hit til Oslo slik at vi kan analysere dem.

- Du får ti minutter med helseministeren, hva ville du sagt?

- Ventetiden må ned for unge med psykiske plager, og disse el-sparkesyklene må det gjøres noe med. Ikke er de miljøvennlige og spesielt ille synes jeg det er hvis barn skulle være så uheldig å skade noen. Det kan i verste fall følge dem for resten av livet.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Jeg gleder meg til arbeidsdagen er over. Da skal jeg ut på verandaen hjemme, ta meg et glass cava og lese Are Kalvøs «Hyttebok fra helvete». Den anbefales.

- Hva slags forhold har du egentlig til friluftsliv?

- Jeg er glad i Oslomarka, men savner innmari Sunnmørsalpene! Jeg er fra Ålesund og var ei fjellgeit før jeg flyttet til hovedstaden.

Vil du se flere bilder av store småkryp? Søk opp jannicke.wiik.nielsen på Instagram.