God avvikshåndtering ga arbeidsmiljøpris

Foto: Yngve Bøe Myklebust

Folk

God avvikshåndtering ga arbeidsmiljøpris

Hun var fire år da hun bestemte seg for å bli bioingeniør. 40 år senere kunne Cecilie Eikrem Myklebust ta imot Arbeidsmiljøprisen 2019 på vegne av seksjonen hun leder. 

Publisert

Endret

  • ALDER: 44 år
  • ARBEIDSSTED: Medisinsk biokjemi, Molde sjukehus
  • AKTUELL FORDI: Medisinsk biokjemi ved Molde sjukehus vant Arbeidsmiljøprisen 2019 i Helse Møre og Romsdal. Seksjonsleder Myklebust fikk blant annet skryt for sin åpne og inkluderende dialog med ansatte.

- I begrunnelsen for prisen ble arbeidet med å «fremme bruk av avvikssystemet» trukket spesielt fram. Fortell! Hva har dere gjort?

- Jeg har vært opptatt av at de ansatte skal ha lav terskel for å melde avvik og at de skal forstå at det er systemet vi må se på – ikke personen. Vi må spørre hvorfor avvikene skjer - hva som ligger bak. Ved å spørre om det, fant vi for eksempel ut at det hopet seg opp på prøvefordelingen til visse tidspunkt. Vi satte inn en fast person de timene, og løste problemet langt på vei.

- Hvordan jobber dere – helt konkret? Samtaler med de som står bak avvikene?

- Nei, vi har faste allmøter hver uke der avvik blir beskrevet og diskutert. Der kan alle komme med løsningsforslag, for eksempel om endring av rutiner. Avvikene anonymiseres – ingen skal henges ut.

- Hvem er det som nominerer til prisen dere har fått?

- Alle ansatte i Helse Møre og Romsdal kan nominere. I vårt tilfelle kom det tre nominasjoner; fra avdelingssjefen, personalrådgiveren og verneombudet. Det er kjekt å få en slik pris, men jeg må presisere at alt ikke bare er fryd og gammen hos oss heller. Med 45 ansatte er arbeidsmiljø et kontinuerlig arbeid. Alle skal lyttes til og få sagt sitt, men alle vil uansett ikke være enig i alt som blir bestemt.

- Direktøren sa også at utfordringer med det fysiske arbeidsmiljøet er løst på en god måte. Hva mente han med det?

- Jeg tror han siktet til forbedringer i prøvetakingspoliklinikken. Venterommet var plassert i en gang med gjennomgangstrafikk. Det var vanskelig å overholde taushetsplikten under slike forhold – det var ikke verdig for pasientene. Siden det skal bygges nytt sykehus, var det ikke rom for dyre endringer. Vi klarte å løse det med enkle midler; flyttet blant annet noen kontorer.

- Hva mener du kjennetegner en god leder?

- At hun eller han er synlig og åpen. At alle blir lyttet til og snakket med. Og dette må prioriteres! Så får heller noen skjemaer og telefoner som skulle vært tatt, vente.

- Det virker som om ledelse faller naturlig for deg. Har du lederutdanning?

- Nei, ingen formell utdanning, men jeg tenker at en lederrolle kan man vokse inn i. Erfaring fra lagidrett hvor jeg lærte å lede et lag til samspill, har kommet veldig godt med.

- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

- Det fantes ingen plan B. Jeg bestemte meg for bioingeniøryrket da jeg var fire-fem år. Da var jeg på legekontor for å få tatt blodprøver og ble voldsomt fasinert av laboratoriet og arbeidet damen der gjorde. Etterpå sa jeg til faren min at sånn skal jeg bli når jeg blir stor. Både faren min og jeg husker det tydelig.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som en som alltid var veldig opptatt. Jeg spilte volleyball på elitenivå og var bare på forelesningene som var obligatoriske. Enten var jeg på reise eller så trente jeg. Litt sosialt fikk jeg likevel med meg. Det var et fint kull.

- Hva holder du på med akkurat nå?

- Jeg har en nyansatt med meg i dag. Hun er assisterende seksjonsleder og kvalitetskoordinator og har sin første arbeidsdag i stillingen i dag. Det er en del å sette henne inn i. Ellers jobber jeg med turnuser. Har en del vikariater – noen skal videreføres, mens andre skal avsluttes. Det påvirker turnusen.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

- Jeg ville tatt opp rammevilkårene for sykehuslaboratoriene og så ville jeg framsnakket yrkesgruppen – fortalt at vi er framoverlente og nytenkende og at vi ønsker det siste innen det tekniske. Det er for lite penger i helseforetakene til det, og det er synd, for moderne teknologi kan gi hurtigere og sikrere svar og er dermed med på å gi pasientene et bedre tilbud.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til min eldste sønns konfirmasjon. Den skulle egentlig vært i mai, men ble utsatt på grunn av pandemien. Nå håper jeg at vi får gjennomført den 19. september, som planlagt. Og så gleder jeg meg til det kommer en koronavaksine. Jeg ønsker det vanlige livet tilbake med reiser og sosial omgang. Jeg er veldig glad i å reise, men følger helsemyndighetenes råd. Så i disse dager holder vi oss hjemme – det er best for alle.

 

Stikkord:

Arbeidsmiljø, Helse Møre og Romsdal, Kvalitetsutvikling