Mandag femte oktober - på dagen 50 år etter at de ble ansatt - feiret kollegene på sykehuset de to veteranene, med taler, gaver og medaljer for lang og tro tjeneste.
- Jeg er utrolig stolt over at vi har ansatte som har jobbet her i 50 år. Det sier mye om det gode arbeidsmiljøet. Men det sier aller mest om egenskapene dere to har: Høy faglighet, sterkt engasjement, evne og vilje til endring, pågangsmot og arbeidskapasitet, sa seksjonsleder Sidsel Aaker i talen til de to jubilantene.
Bestemt – men «fair»
Som for mange andre som har valgt denne yrkesveien, var det interesse for kjemi og instrumenter som lokket Larsen og Haare til det som i dag er seksjon for medisinsk biokjemi ved Drammen sykehus. De tok den toårige fysiokjemikerutdannelsen ved sykehuset, en praktisk rettet utdanning med pliktår etter avsluttende eksamen.
Sykehuslaboratoriet i Drammen hadde utdannet det som da het laboratorieteknikere helt siden 1949, under ledelse av overlege Herbert Palmer. Han blir ansett som «bioingeniørutdanningens far» i Norge.
- Palmer var myndig og striks. Når han snakket til meg, sa han «De» og «frøken Berntzen». Men han var veldig «fair», sier Larsen, og forteller om en gang hun fikk oppleve akkurat det:
Unge «frøken Berntzen» hadde i tråd med hva hun var opplært til latt en prøve stå til neste dag, for så å få huden full av en lege som forventet at svarene allerede skulle være klare.
- Da Palmer fikk vite om det, fikk han legen til å si unnskyld til meg for å ha kjeftet. Jeg hadde jo bare fulgt rutinen, forteller Larsen.
Kvalitet og ledelse
De to jubilantene har hatt en rekke ulike stillinger og roller i laboratoriet opp gjennom årene, blant annet har begge vært seksjonsleder. I dag er Haare kvalitetskontakt, mens Larsen er assisterende seksjonsleder og instrumentansvarlig.
At de har trivdes på arbeidsplassen er tydelig, siden de aldri sjekket om gresset var grønnere andre steder.
- Et bra arbeidsmiljø med god takhøyde, er Haare sin forklaring på at hun er blitt værende hele karrieren.
Larsen er enig. Hun forteller at hun en gang fikk tilbud om jobb hos en leverandør av laboratorieutstyr. Instrument- og teknologiinteressert er hun, likevel ble hun ikke fristet til å bytte.
Fra håndarbeid til maskinarbeid
Alle som har en del år på baken som bioingeniør har opplevd en voldsom teknologisk utvikling. Larsen og Haare er enige om at teknologien er den største endringen de siste 50 årene.
- Man ser ikke lenger kjemien i analysene, sier de.
Håndarbeid har blitt til automatisert maskinarbeid. Men selv om de to kan minnes laboratoriearbeid fra «gamle dager» med et smil – og fortsatt har håndskrevne rapporter og notater fra studietiden i bokhylla – mener de ikke at alt var bedre før.
- Hver tid har sin sjarme, konkluderer de, og minner om at Drammen sykehus har pleid å ligge langt fremme når det gjelder IT og instrumenter. Forandring har de heller møtt med nysgjerrighet enn skepsis.
Stor vekst og bedre HMS
Da Haare og Larsen var unge fysiokjemikere, var også lokalene de jobbet i langt yngre og ikke så trange som de oppleves med dagens drift. Sykehuset som en gang var moderne, har nå møtt sine begrensninger. Der det var cirka 20 ansatte på 1970-tallet, har medisinsk biokjemi nå 86. Det er ikke plass til en automasjonslinje med båndløsning. Et nytt sykehus er på trappene, og kan være i full drift i 2025.
- Sykehuset er blitt mye større og det er ikke så sosialt på arbeidsplassen som før. Den gang alt var mindre, kjente vi alle sykepleierne, forteller de to bioingeniørene.
Samtidig er det ikke tvil om at det fysiske arbeidsmiljøet er blitt mye bedre med årene. I Haare og Larsens tidlige år på laboratoriet, var ikke ord som «HMS» og «verneombud» en del av vokabularet. De forteller om sju alenevakter på natt på rad, og laboratoriefrakker som stadig var litt hullete fordi det hadde dryppet syre mens de arbeidet.
- Dere jobber begge fortsatt i full stilling, og har sagt at dere ikke har umiddelbare pensjonsplaner. Har dere lyst til å fortsette helt til fylte 75?
- Nei, vi er i slutten av karrieren nå, understreker de, og legger til at man skal jo også nyte pensjonistlivet.
På oppløpssiden midt i en pandemi
Samtidig som Haare og Larsen begynner å skimte enden på lange og innholdsrike karrierer, står helsetjenesten midt oppe i en kjempeutfordring. Covid-19 fører til en svært hektisk arbeidshverdag. De to bioingeniørene kan ikke huske å ha opplevd noe som kan sammenlignes med denne pandemien.
- Straks noen føler seg litt syke, så må de være hjemme. Det er mer komplisert å få tatt prøver ute på avdelingene, og det er stadig endringer i smittevernrutiner. Vi har en egen tavle for å holde orden på reglene, forteller de.
50 år er et langt yrkesliv. Her er litt av det som har skjedd i bioingeniørers arbeids- og organisasjonsliv disse fem tiårene.
- 1970: 19-åringene Emma og Liv begynner på fysiokjemikerutdanningen i Drammen. Det er fire år siden yrkestittelen fysiokjemiker ble tatt i bruk og åtte år siden 22 medisinske laboratorieteknikere, som de da het, opprettet den første fagforeningen.
- 1978: Fysiokjemikere og medisinske laboratorieingeniører får autorisasjon som helsepersonell.
- 1987: Ny yrkestittel: Bioingeniør. Norsk Bioingeniørforbund (NOBI) har 3036 medlemmer.
- 1990: Ny forskrift om ledelse av medisinske laboratorier: Bioingeniører kan lede laboratoriene.
- 1998: NOBI blir en del av NITO. Bioingeniørfaglig institutt (BFI) opprettes. 4300 medlemmer.
- 2007: BFIs spesialistgodkjenning innføres. Medlemsbladet Bioingeniøren blir vitenskapelig tidsskrift.
- 2020: BFI har 7450 medlemmer. Søkertallene til bioingeniørutdanning har økt kraftig gjennom 2010-tallet. Tross automatisering i laboratoriene forventes det fortsatt økende behov for bioingeniører i fremtiden.
