Fagbioingeniør Mapendo Dubourcq skal være to år på sykehusskip i Senegal

Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist

De neste to årene skal hun, ektemannen og tre døtre på 11, 9 og 6 år bo og jobbe på verdens største sivile sykehusskip. Skipet eies og drives av organisasjonen Mercy Ships, og skal ligge ankret opp i Senegal.

– Først og fremst: Gratulerer med Vestre Vikens forbedringspris 2021. Hva gikk forbedringsarbeidet ut på?

– Vi ønsket å redusere svartiden på blodkulturer ved Bærum, Ringerike og Kongsberg sykehus. Målet var at det skulle ta mindre enn fire timer fra positiv blodkultur til svaret ble gitt ut.

– Hvordan har dere jobbet?

– Vi har brukt en metode kalt kontinuerlig forbedring (LEAN), og vi har brukt simulering. Vi hadde noen hypoteser om hva som måtte til for å redusere svartiden. En hypotese var at innkjøp av et hurtiginstrument ville gi raskere svartid. Men slike instrumenter er svært kostbare. Vi simulerte hva som ville skje dersom vi investerte i slikt utstyr.

– Hva viste simuleringen?

– Vi beregnet at dersom vi bruker et hurtiginstrument, vil det redusere svartiden fra ti til to timer på Bærum sykehus, fra 14 til 1,5 time på Ringerike sykehus og fra 17 til 1,5 time på Kongsberg sykehus. Til sammenligning vil utvidet åpningstid av laboratoriet ved Bærum sykehus, som var en annen hypotese vi testet, kun redusere svartiden fra ti til åtte timer. På Kongsberg simulerte vi effekten av å bruke to ekstra bud per dag. Det ville ha redusert svartiden fra om lag 17 til 8 timer.

– Så nå skal Vestre Viken kjøpe hurtiginstrument for blodkulturer?

– Det vet vi ikke ennå. Det er en stor investering. Vårt arbeid er et bidrag til beslutningsprosessen.

– Om kun få dager reiser du og resten av familien utenlands for å jobbe frivillig i to år. Hvordan kom dere på det?

– Mannen min er filmskaper. For over ti år siden lagde han barnedokumentarserien «Fride på skipet», om hverdagen til seks år gamle Fride og hennes familie om bord på sykehusskipet i Afrika. Helt siden da har vi hatt lyst til å jobbe for Mercy Ships. Nå er barna våre store nok. Vi måtte også vente til det var en stilling ledig som var aktuell for min mann, som ikke har helsebakgrunn. Han skal være kommunikasjonssjef på skipet.

– Hva skal du gjøre?

– Mercy Ships krever at en av foreldrene er til stede når barna kommer hjem fra skolen, så jeg har ingen fast jobb ventende på meg. Men jeg må jo ha noe å gjøre. Jeg har tenkt å melde meg til tjeneste på laboratoriet. Skipet vi skal bo på er helt nytt, og jeg er veldig spent på hvordan laboratoriet ser ut.

– Hva synes barna om å skulle bo på en båt i Afrika?

– Barna våre er halvt afrikanske, og vi ønsker å vise dem at verden er mer enn Norge. Vi er så heldige her i nord, og det har vi godt av å bli minnet på. Vi tror oppholdet vil være en berikelse for hele familien.

– Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

– Oi! Det er et vanskelig spørsmål. Da jeg var 13 år, fikk jeg et mikroskop i bursdagsgave. Fra den dagen har jeg visst at jeg ville ha et yrke hvor jeg jobbet med mikroskop. Da jeg søkte bioingeniørutdanningen, ante jeg lite om hva bioingeniører faktisk gjorde. Det eneste jeg var opptatt av var at jeg fikk mikroskopere. Jeg tenkte også på å bli ernæringsfysiolog. Jeg er glad i mat, og liker å vite hva jeg putter i meg.

– Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

– Jeg kom til Norge fra Kongo da jeg var 12 år. Da jeg begynte på studiene, hadde jeg bare bodd i Norge i sju år. Jeg begynte på bioingeniørutdanningen sammen med min eldre søster. Vi måtte begge jobbe veldig hardt. Jeg tror mine medstudenter husker meg som svært fokusert og konsentrert. Jeg var absolutt ikke hun som festet mest. Jeg var nok heller hun som leste mest.

– Hva opptar deg akkurat nå?

– Akkurat nå er hodet helt fullt av pakking og rydding. Vi skal leie ut hus og bil, og det er mye å ordne. Vi reiser til Belgia i slutten av september for å mønstre på skipet. Vi skal være i Belgia i noen måneder før skipet seiler til Senegal i februar.

– Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

– Husk hvor viktige bioingeniører er! Jeg håper helseministeren ser den enorme innsatsen bioingeniører har lagt ned under pandemien. Bioingeniører fortjener å bli sett og anerkjent. Jeg er skikkelig stolt av yrket mitt.

– Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

– Nå gleder jeg meg mest til å bli ferdig med all ryddingen og komme oss av gårde. Det skal bli godt å begynne på eventyret vi har foran oss. Og så håper jeg veldig at skipet er så stort at jeg ikke merker mye til bølgene. Jeg blir lett både bil- og båtsyk. Det kan jo bli en utfordring fremover.