Av GRETE HANSEN, journalist
- ALDER: 46 år
- STILLING: Bioingeniør (senioringeniør) ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Tilknyttet forskningsgruppa CERG (Cardiac Exercise Research Group).
- AKTUELL FORDI: Ble 18. desember utnevnt til årets bioingeniør for 2020 av BFIs fagstyre. 40 bioingeniører var nominert.
- Gratulerer! Hvorfor ble akkurat du årets bioingeniør?
- Ja, det har jeg spurt meg selv om. Jeg var overrasket og overveldet. Jeg regnet med at en av de flinke bioingeniørene som har jobbet med korona dette året, skulle vinne. Da jeg leste nominasjonen tenkte jeg likevel at jo, jeg har vært med på mye og fått til en del, så jeg er kanskje verdig.
- For det var sjefen din som nominerte deg. Han er tydeligvis fornøyd med arbeidet du gjør?
- Nominasjonen var lang og full av lovord. Jeg tenkte først; er dette virkelig meg? Vi jobber tett sammen og jeg får jo ikke høre hvor fornøyd han er hver dag, så dette var rørende.
- Hva jobber du med til daglig?
- Instituttet er delt opp i flere enheter, og jeg jobber i hovedsak med forskning knyttet til trening, respirasjon og sirkulasjon. Jeg utfører typiske bioingeniøroppgaver som ELISA, celleforsøk, histologi med farging av snitt og mikroskopering, men jeg tester også kondisjon og tar blodprøver av deltakere på kliniske prosjekter - og jeg deltar generelt i planlegging, organisering og gjennomføring av forskningsprosjektene.
- Ja, du har ivret for at bioingeniører skal være sentrale aktører i alle trinn i forskningsprosjekter?
- Det stemmer. Tidligere ble vi bare spurt om å utføre ulike labanalyser uten å bli involvert i resten av prosessen. Nå deltar vi i planleggingen og ellers i alle trinn, helt fram til publisering. Vi er også medforfattere på en del artikler, og da bidrar vi selvsagt i skriveprosessen også.
- Akkurat nå er du involvert i et Alzheimers-prosjekt. Dere skal undersøke om «trent blod» kan bremse utviklingen av sykdommen?
- Ja, det er et kjempespennende prosjekt som stipendiat Atefe R. Tari, som også er utdannet bioingeniør, leder. Vi skal finne ut om blod fra trente personer kan bremse eller forhindre utviklingen av Alzheimers. Foreløpig har vi studert rotter, men nå i disse dager setter vi i gang forsøk på mennesker. Vi skal implementere 60 pasienter; 20 får plasma fra yngre, trente blodgivere, 20 får vanlig plasma mens resten får saltvann. Min oppgave er å koordinere prosjektet, i tillegg til å ta blodprøver, analysere og utføre kondisjonstester av pasientene. Jeg er i gang med en master i folkehelse på deltid og dette blir en del av masteroppgaven.
- Jeg vet at du har tillitsverv både på jobb og i BFI (rådgivende utvalg for bioingeniører i forskning) og du er ifølge sjefen din forskningsgruppas sosialminister og muntrasjonsråd. Har du ekstremt mye energi?
- Det er vel heller det at jeg er ekstremt sosial. Jeg trives veldig godt på instituttet og jeg liker kollegene mine. Jeg synes dessuten det er spennende å følge saker som er i vinden og formidle dem til andre. Jeg har vært pådriver for å etablere et felles forum for oss som har tekniske stillinger ved instituttet. Det har vi fått til.
- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?
- Nei, si det … kanskje lærer i labfag på videregående skole? Vi har både bachelor- og masterstudenter her og jeg liker veldig godt å undervise. Men jeg måtte uansett hatt en laboratorieutdanning for å undervise i labfag – og da er jeg jo tilbake til bioingeniørutdanningen.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Som sosial og lettlivet. Ikke useriøst sosial altså, men jeg er glad i folk og jeg håper - og tror - at jeg var en god medstudent.
- Hva arbeider du med akkurat nå?
- På grunn av koronaen har jeg hjemmekontor. Jeg har en del administrative oppgaver som kan løses herfra, og i dag har jeg blant annet planlagt service på ELISA-maskinene våre. Jeg må også ta meg av en del logistikk. Masterstudentene må for eksempel sikres tilgang til laboratoriene.
- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?
- Jeg ville gitt en leksjon i hvor viktig bioingeniørene har vært under koronapandemien. Jeg tar virkelig av meg hatten for alle de bioingeniørene som har gjort en formidabel innsats. Nå har jeg jo en mistanke om at han allerede vet det, siden BFI hadde møte med ham i høst. En annen sak jeg ville tatt opp er folkehelsa i et koronaperspektiv. Mange av treningssentrene er stengt og jeg er redd dørstokkmila kan bli ganske lang, særlig for de som har hjemmekontor. Det bør myndighetene være oppmerksomme på.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Til å komme tilbake på jobb – treffe kolleger. Jeg håper hjemmekontortilværelsen blir kortvarig denne gang. Og så gleder jeg meg veldig til den dagen alt er normalt igjen og vi kan ha besøk av hvem vi vil – og klemme dem.
