Flyktet fra krig, ble bioingeniør i Bodø

Av Camilla Sætehaug, frilansjournalist

Sultan kommer fra en liten by i Eritrea. I 2009 var han 19 år og hadde flyktet fra det konfliktfylte Afrikas horn, og grensekrigen mellom Eritrea og Etiopia. Han reiste fra venner og familie og kom helt alene til Norge.

- Sikkerhetssituasjonen i hjemlandet mitt og landene rundt var vanskelig. Jeg måtte sette livet på spill for å komme meg til Norge, forteller Sultan.

Han reiste gjennom Sahara-ørkenen og over Middelhavet, en farlig rute hvor mange flyktninger har omkommet. Første stopp i Norge ble noen uker på flyktningmottak i Oslo, før Sultan endte opp i Bodø. Her lærte han språket, ble kjent med norsk kultur og gikk på videregående skole. Bioingeniørutdanningen gjennomførte han i Tromsø.

- Hvordan fant du ut at du ville bli bioingeniør?

- Biologiklassen min på videregående dro på besøk til laboratoriet ved Nordlandssykehuset i Bodø. I løpet av besøket fant jeg ut at bioingeniøryrket er noe for meg. Jeg har alltid likt å hjelpe mennesker, så det å kombinere biologi og pasientkontakt virket spennende. Under besøket på laben møtte jeg også min nåværende leder, som ga et godt inntrykk av arbeidsplassen.

- Hva liker du best ved å være bioingeniør?

- Det må være at jeg kan hjelpe andre mennesker. Jeg liker at jeg både kan ha kontakt med pasienter, analysere prøver og tolke prøvesvar. Jeg syns at jobben passer meg godt, og prøver å alltid være nøyaktig og fokusert. For selv om bioingeniøryrket er stressende iblant, er det vår jobb å gjøre ting riktig og se til at alt går ordentlig for seg.

- Hva liker du minst?

- Jeg er ikke fornøyd når det er veldig travelt på laboratoriet. Da kan det hende at rekvirentene – og dermed også pasientene – må vente lenge på prøvesvaret. Det kan jeg bli veldig stresset av. Jeg ville også gjerne hatt enda mer pasientkontakt.

- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?

- Da tror jeg nok at jeg ville ha blitt farmasøyt, tannlege eller lege. Men noe jeg faktisk ønsker å gjøre i fremtiden er å ta en master innen IKT og helse.

- Hvorfor innen akkurat det fagfeltet?

- Jeg ser i hverdagen at utviklingen innen automatisering av laboratoriedrift går raskt. Det vil jeg være en del av. Personlig syns jeg også systemene som driver den teknologiske utviklingen er interessante.

- Hva liker du å gjøre når du ikke er på laben?

- Jeg er veldig sosial og liker å være med venner. Etter at jeg flyttet til Norge, er jeg også blitt veldig glad i å gå på fjellturer. Jeg syns den norske naturen er vakker og går til og med litt på ski.

- Hvordan tror du studiekameratene dine husker deg?

- De husker meg nok som han som var veldig arbeidsom og leste mye. Livet mitt var nok ikke så balansert i studietiden, jeg var veldig fokusert på studiene og på å komme i mål. Studier og arbeidsliv krever at man gjør en innsats og jobber hardt. Samtidig er Norge et land som gir folk mange – og like – muligheter. Jeg er veldig takknemlig for de mulighetene jeg har fått her.

- Hva opptar deg akkurat nå?

- Jeg har fått ny jobb på medisinsk biokjemi i Stavanger og skal snart flytte. Det blir rart å reise fra alt og alle jeg kjenner i Bodø, men jeg prøver alltid å konkurrere med meg selv i hverdagen. Nå er jeg klar for å endre miljø og gjøre noe nytt.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

- Jeg tror jeg ville sagt at vi trenger å ansette flere bioingeniører, og vi trenger flere studieplasser på bioingeniørutdanningene. I tillegg hadde jeg etterlyst tiltak for å beholde ferdigutdannede bioingeniører. Mange går andre veier etter få år i jobben.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Jeg er en person som prøver å leve her og nå, og bruker nok ikke så mye tid på å glede meg til ting som skal skje. Jeg vil ha det bra, leve et liv som er i balanse, og fortsette å utvikle meg videre.