- Alder: 41 år
- Stilling: Bioingeniør og forsker ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus. Universitetslektor ved Bioingeniørutdanningen, OsloMet – storbyuniversitetet.
- Aktuell fordi: Ble nominert til «Årets bioingeniør» av studentene. Disputerer 25. mars.
Av CAMILLA SÆTEHAUG, frilansjournalist
- Det er ikke så ofte jeg kjenner på å bli stolt av meg selv, men det ble jeg virkelig. Det er stort at studentene valgte å nominere meg, sier Grimholt.
Bioingeniørstudentene ved OsloMet skrev i nominasjonen til «Årets bioingeniør» at hun er en aktiv, morsom og engasjerende lærer, som brenner for bioingeniørfaget.
- Hvordan vil du beskrive deg selv?
- Jeg er nok en utålmodig person og liker å ha mange jern i ilden. Jeg er uhøytidelig og syns det er viktig å ha det gøy med studentene. Alt trenger ikke å være blodig alvor hele tiden.
- Studentene er kjempefornøyde med deg som foreleser. Men egentlig ville du ikke undervise?
- Nei, det var ikke meningen at jeg skulle undervise i det hele tatt. Jeg trodde egentlig ikke at jeg likte det. Men etter et foredrag jeg holdt kom en av mine nåværende kollegaer bort og oppfordret meg til å søke på en stilling på OsloMet. Jeg endte opp med å få jobben og liker det mye bedre enn forventet. Å undervise er gøy og veldig lærerikt.
- Hva har du lært om å undervise i løpet av pandemien?
- Jeg har erfart at det er best å være på OsloMet sammen med studentene. Slik lærer de bedre og det er lettere å lære bort når vi er fysisk tilstede. Vi skulle starte med hematologiundervisning to uker etter 12. mars 2020, og det var virkelig noen desperate uker! Jeg foreleste via Zoom og lagde oppgaver studentene skulle løse. For eksempel hentet jeg Sysmex-resultater fra ulike laboratorier slik at studentene kunne trene seg på å tolke resultater fra pasientprøver. Så det gikk jo bra til slutt!
- Hva brenner du for innenfor bioingeniørfaget?
- Jeg ønsker å bidra til å utdanne nysgjerrige bioingeniører som ser det som en selvfølge at både skriftlig og muntlig formidling av fag er en del av jobben. Jeg vil at de skal tørre å stikke hodet frem, stille spørsmål og ta del i den faglige diskusjonen. Jeg ønsker også å utdanne bioingeniører som bruker all den kunnskapen de har i prosjekter, både innen forskning og metodeutvikling. På sikt kan de kanskje også drive sine egne prosjekter.
- Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
- Dagene mine er veldig enten-eller. Hvis det ikke er undervisning bruker jeg mye tid foran skjermen med planlegging av undervisning og andre forberedelser. Spesielt nå like før jeg skal disputere. Hvis jeg derimot har undervisning er det fulle dager med lab og forelesninger i hematologi, metode og kvalitetssikring.
For tiden fullfører Grimholt sin doktorgrad. Tema er hemoglobinopatiutredning og identifisering av nye mutasjoner i globingenene som gir hemoglobinopati. Med andre ord, utredning av feil i hemoglobinmolekylet og identifisering av nye mutasjoner som forårsaker disse feilene.
- Hvordan har arbeidet med doktorgraden vært?
- Det har stort sett vært veldig bra, gøy og lærerikt. Men i perioder har det vært tungt. Jeg har følt meg mye alene og tenkt at jeg ikke kommer til å greie det. Jeg har gjort dette på deltid over seks år, så nå skal det bli godt å bli ferdig.
- Hva er så spennende med hemoglobinopatier? Hvordan begynte du å forske på dette?
- Det var egentlig tilfeldig. Da jeg begynte på Avdeling for medisinsk biokjemi på Ullevål fikk jeg plass på seksjonen for denne type diagnostikk. Etterhvert fikk jeg jobb på forskningsseksjonen og en av laboratorielegene involverte meg i metodeutviklingen av sekvensering av globingenene. Vi gjorde spennende funn og fant ut at det kunne utvikle seg til en doktorgrad. Hemoglobinopatier er komplekse og spennende både genotypisk og fenotypisk, og det at vi ser konsekvensene av en mutasjon både på protein- og cellenivå gjør det ekstra spennende. Vi kan også gjøre en virkelig forskjell for pasientene ved at de får en diagnose og oppfølging.
- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?
- Jeg er veldig fornøyd med valgene jeg har tatt. Skulle jeg ha valgt på nytt, hadde jeg blitt akkurat det samme!
- Hvordan tror du studiekameratene dine husker deg?
- Oi, det vet jeg virkelig ikke. Det er ikke sikkert de husker meg noe særlig i det hele tatt. Jeg var veldig stille og beskjeden og stilte nesten ingen spørsmål.
- Hva opptar deg akkurat nå?
- Jeg forbereder disputasen. Det arbeidet er ganske altoppslukende, altså. Ellers så tilbringer jeg mye tid med familien og hunden min. Og ja, også vi pusser opp et hus da.
- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?
- Jeg ville ha tatt henne med til Borten-Moe (les: Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten-Moe) og fortalt dem at utdanningsstedene må ha ressurser til å utdanne flere bioingeniører. I tillegg ville jeg ha fått frem at laboratoriene trenger mer ressurser til å ta imot studentene våre.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg gleder meg veldig til disputasen er overstått 25. mars. Jeg er ikke så glad i å være i sentrum, så det blir godt å være ferdig.
