Blod rett fra giveren hvis uhellet er ute

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

Aller først – konseptet vandrende blodbank handler rett og slett om å ha en gruppe givere som oppfyller visse krav, blant annet blodtype O og lavt titer av anti-A og anti-B antistoff. De testes og intervjues jevnlig, og skal dermed være klare for å gi blod på veldig kort varsel.

Etableringen av vandrende blodbank i Alta og et knippe andre finnmarkskommuner skjer i regi av Prosjekt blodberedskap. Når en pasient i grissgrendte strøk har en livstruende blødning, kan veien til sykehus bli for lang. En vandrende blodbank i nærområdet kan sørge for at balansert blodtransfusjon kommer i gang mye tidligere.

- I Alta har vi 140 kilometer til nærmeste sykehus. Veien går over fjell og det er mye dårlig vær, forteller Graumann.

Med andre ord – et velegnet sted for å teste ut vandrende blodbank.

- Før du forteller mer om prosjektet, si litt om hvordan du ble med. For veien din frem til å bli prosjektkoordinator i Alta er ikke akkurat rettlinjet. I foredraget introduserte du deg som bioingeniør og «potet»?

- Ja – for jeg har gjort mye forskjellig. Jeg er fra Danmark og tok utdannelsen der. Så ble jeg ansatt på sykehuset i Kirkenes og jobbet med det første IT-systemet for blodbank i Finnmark. Senere har jeg tatt utdanning innen både IT og geologi. Jeg har blant annet vært laboratoriesjef i en gruvebedrift, høgskolelærer og jobbet med sykkelrittet Offroad Finnmark. Da pandemien kom vendte jeg tilbake til helsetjenesten, som koordinator for koronateamet i Alta. Så ble kommunen invitert med i Prosjekt blodberedskap og jeg ble involvert.

- Hvordan har det gått så langt?

- Vi har nå 23 godkjente nødblodgivere i Alta, og vi har lært opp et tappekorps. Det er sju ambulansearbeidere og ni sykepleiere fra legevakta som har fått opplæring. Vi har også fire bioingeniører som kan tappe.

- Har det vært situasjoner hvor en pasient har trengt transfusjon?

- Det har vært tilfeller hvor det har vært vurdert å aktivere den vandrende blodbanken, men det har ikke skjedd så langt. Men i Berlevåg har det vært en aktivering, hvor det ble tappet blod i en reell situasjon.

- Hvordan fungerer en aktivering av blodbanken?

- Det har vi erfaring med fra øvelser og fra sertifiseringen. Ved aktivering får alle nødblodgivere og alle i tappekorpset en SMS fra kommunen. Da skal de svare ja eller nei på om de kan møte opp, og hvor lang tid de trenger før de kan være på plass. Da vi ble sertifisert, i september i fjor, møtte fire tappere og fire nødblodgivere opp. Fra alarmen gikk til første pose var klar tok det en halv time. I midten av april i år hadde vi en innkallingsøvelse. Da var fire givere og tre tappere på plass innen ti minutter. På under en time var 16 givere og ni tappere på plass. Det er veldig bra!

- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

- Det er mulig jeg hadde blitt yogainstruktør, men det er kanskje vanskelig å leve bare av det? Jeg kunne også blitt gartner, jeg liker å jobbe i hagen. Jeg har et drivhus og driver litt med salg av blomster.

- Siden du nevner yoga som en alternativ yrkesvei, så regner jeg med at du er ganske aktiv selv?

- Ja, jeg driver mye med yoga. Til høsten skal jeg ta et instruktørkurs i medisinsk yoga. Det er en rolig form for yoga, med mye fokus på pust.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du sagt til henne?

- Få kontroll på fastlegekrisen! Jeg opplever at pasienter ringer legesenteret og ikke vet hvem som er fastlegen deres, fordi det stadig kommer nye leger som er der en kort stund. Norge må utdanne nok helsepersonell. Ny teknologi kan ikke løse alle problemer, vi trenger mennesker i helsetjenesten. Jeg ville også sagt at det er behov for mer ressurser til vandrende blodbank-prosjektet.

- Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Flere ting, som jeg har planer om i sommer. Jeg skal en tur til Italia sammen med den yngste sønnen min, og jeg skal på musikkfestival hjemme i Alta. Og jeg får besøk av en venninne fra Danmark. Vi skal reise rundt i Finnmark og gå turer i fjellet.

PS! Vil du lese mer om prosjektet? Bioingeniøren hadde en artikkel om det i nr. 5 2021 - Norge trenger bedre blodberedskap.