40 gode år på blodbanken

- Gratulerer med medaljen! 40 år på samme arbeidsplass er ikke så vanlig. Hvorfor ble det sånn?

- Jeg er fra Fetsund og etter halvannet år som nyutdannet bioingeniør på sentrallaboratoriet i Tønsberg, ville jeg nærmere hjemplassen. Akkurat da var det ledig stilling på blodbanken på Ahus, ikke langt fra Fetsund, så da ble det sånn.

- Men du kunne ha flyttet på deg etter hvert?

- Jo, men jeg likte meg! Arbeidet var morsomt og miljøet godt. Jeg begynte å jobbe i ei tid da det meste ble gjort manuelt. Vi ga fullblod til pasientene, screenet, typet og forlikte manuelt, og så gjorde vi en del immunologi – og pasientbehandling. Alle gjorde alt. I dag er det meste automatisert og spesialisert. Det er mer byråkratisk og det er ikke bare å steppe inn for hverandre.

- Noen minneverdige episoder?

- Det hendte at det gikk ei kule varmt på nattevaktene. For eksempel når vi måtte innkalle blodgivere og tappe midt på natta. Og så tok vi blodprøvene til typing og screening selv, så vi hadde pasientkontakt. Nå sitter vi stort sett for oss selv ved maskinene våre. Det var i det hele tatt mer fart og action før.

- Men så ble det andre arbeidsoppgaver?

- På starten av 80-tallet gjorde IKT sitt inntog, og det ble min oppgave å følge det opp. Det første som skjedde var at vi la blodgiverregisteret på data. På 90-tallet gjorde vi en stor omlegging til Windows, og da fikk vi også svangerskapsprøvene digitalisert. Og så gikk det slag i slag. Nå er jeg ansatt 80 prosent i IKT Lab, men jeg tar min tørn på blodbanken hver onsdag. Mest for å holde meg oppdatert på hva som skjer, sånn rent faglig.

- Var det fordi du var spesielt interessert i data at akkurat du fikk denne oppgaven?

- Nei, det bare ble sånn. Jeg er overhodet ingen datanerd, men jeg er god på LabCraft, vårt eget datasystem.

- Og nå venter du på et felles laboratoriedatasystem for alle blodbankene i Helse Sør-Øst?

- Det tror jeg er langt fram! Det ble gjort en del forarbeid for noen år siden, men så ble det helt stopp, og siden har det skjedd fint lite. Vi har fått svært lite informasjon om hva som skal skje videre.

- Hva ville du arbeidet med i dag om det ikke hadde blitt IKT?

- Da hadde jeg sikkert spesialisert meg på noe annet innen transfusjonsmedisin. Noe som hadde involvert pasienter. Kanskje plasmaferese?

- Hva gjør du egentlig i IKT-jobben?

- Ahus er pilotsykehus for LabCraft, og jeg tester ny funksjonalitet i blodbanksystemet. Og så overvåker jeg svarutsendinger, konfigurerer og rapporterer - og lager fakturaer, for eksempel til Helfo. Opplæring av superbrukere er også en del av jobben.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Det var yrkesrettlederen på gymnaset som ga meg informasjon om utdanningen og yrket. Jeg synes det virket morsomt, men for sikkerhets skyld søkte jeg både sykepleie- og bioingeniørutdanning. Jeg kom inn på begge, men valgte bioingeniør, for på den tida varte vår utdanning bare to år, mens sykepleien tok tre. Jeg ville bli fort ferdig.

- Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?

- Nei, det aner jeg ikke! Jeg tror ikke jeg utmerket meg på noen måte. Sannsynligvis ville ikke så mange av kullingene ha kjent meg igjen i dag. Jeg har kontakt med bare noen få av dem.

- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?

- I dag er det onsdag og blodbankdag og jeg har ansvar for utlevering av blodprodukter og dataforlik. Det betyr at jeg oppholder meg i nærheten av rørposten det meste av dagen.

- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- Kunstig blod, kanskje? Nei, tror ikke det. Det har vært snakk om det i sikkert 30 år uten at det er blitt noe av. Men det blir nok brukt mer komponenter om ti år. Jeg håper dessuten at det finns en felles nasjonal database for blodgivere da. Det hadde lettet arbeidet.

- Et felles laboratoriedatasystem også?

- Ja, det hadde selvsagt vært fint å få det på plass, men jeg er jammen ikke sikker på når det kommer til å skje.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til februar, for da skal jeg flytte fra en liten blokkleilighet til eget hus. Jeg har kjøpt meg et lite hus i Fetsund i nærheten av sønnen min som driver gård. Jeg gleder meg til uteplass, til å dyrke blomster og urter og til å ha bedre plass til barnebarna.