BFIs nye nestleder

− Du er overbioingeniør med fagansvar for hematologi, koagulasjon og urin. I tillegg har du en 20 prosent stilling hvor du arbeider med å implementere nytt analyseutstyr på sykehusene på Gjøvik, Hamar, Elverum, Tynset og Lillehammer. Og nå er du nyvalgt nestleder i BFIs fagstyre. Blir det ikke travelt med et verv på toppen av alt det andre?

− Jeg har allerede vært medlem av fagstyret i seks år, så jeg visste hva jeg gikk til. Det er givende å være med å diskutere fag og politikk, og gjennom fagstyret har jeg møtt mange trivelige folk.

− Hva mener du blir viktig for fagutviklingen fremover?

− Å sikre at vi har utdanningsinstitusjoner som følger med, og som tidlig fanger opp trender som blir viktige for yrket. Bioingeniør er en bred og generell utdanning. På enkelte fagfelt konkurrerer vi med andre yrkesgrupper med mer spisskompetanse, for eksempel innen nukleærmedisin, genetikk og molekylærbiologi. Vi må ha en grunnutdanning som gjør at bioingeniører er i stand til å konkurrere om jobber på våre fagområder.

− Bare 20 prosent av BFI-medlemmene stemte ved årets valg. Hva kan man gjøre for å få opp valgdeltakelsen?

− Valgdeltakelsen var altfor lav, og jeg må innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor. Rekrutteringskomitéen har gjort en kjempejobb, og BFI har hatt fokus på valget gjennom hele året. Kanskje det hadde vært smart å sende ut SMS til folk med påminnelse om å stemme?

− Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

− Jeg jobbet som fisker et år, og planen var egentlig å bli marinbiolog. Det synes jeg fortsatt er et spennende og framtidsrettet yrke. Jeg har også alltid vært interessert i samfunn og politikk, og hadde nok syntes det var givende å jobbe med politikk. Problemet er at jeg fortsatt ikke har funnet «mitt» parti.

− Det er lite sjø på Innlandet, der du jobber, hvor kommer interessen for marinbiologi fra?

− Jeg er fra Midsund utenfor Molde og nærmest oppvokst i fjæra. Alt som skjer i havet fascinerer meg. Jeg bruker fremdeles mye tid på sjøen. Feriene tilbringes ofte rett utenfor Molde, og der brukes båten flittig.

− Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?

− Siste skoleåret var jeg den eneste gutten i klassen. Om ikke annet, så blir jeg sikkert husket for dét. Jeg håper også at folk husker meg som deltagende og sosial.

− Aha! Som den eneste hanen i kurven må du jo ha vært en meget ettertraktet kavaler?

− Det vil jeg ikke påstå. Men jeg traff hun som ble kona mi på skolen, det gjorde jeg.

− Hva arbeider du med akkurat nå?

− Sykehuset Innlandet er i ferd med å bytte ut analyseutstyr innen medisinsk biokjemi og serologi. Fem sykehus har tatt i bruk samme utstyr på kjemi og koagulasjon. Akkurat nå jobber jeg med å få på plass nye hematologi-instrumenter. Å bytte utstyrspark har tatt mer tid enn forventet, og det har vært både slitsomt og lærerikt.

− Hva har vært særlig utfordrende?

− Jeg tror det alltid vil være vanskelig og utfordrende å bytte ut instrumenter man har jobbet med daglig i over ti år med noe nytt og ukjent. Vi bruker utstyret hele døgnet, og hvis feil oppstår er det frustrerende. Lik instrumentpark gjør at vi kan ha felles prosedyrer i hele Sykehuset Innlandet. Det kan være en utfordring, men faggruppa samarbeider godt.

− Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

− Først ville jeg takket for talen hans på Bioingeniørkongressen. Det er kjempefint at statsråden ser bioingeniørene, og hvilken betydning vi har for helsevesenet. Så ville jeg ha sagt at hvis regjeringen ønsker å få mer ut av helsebudsjettet sitt, så må det offentlige få bedre betalt for analysene som utføres. Ved Sykehuset Innlandet merker vi godt konkurransen fra private laboratorier, og vi mister kunder. Vi skulle gjerne kunne tilby tjenester som kan konkurrere med det private. Da ville vi også kunne innfri regjeringens ønske om at utstyr i det offentlige skal utnyttes bedre. De private gjør en god jobb, men hva er logikken i at det offentlige kjøper tjenester hos private når de selv har ledig kapasitet?

− Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

− Akkurat nå gleder jeg meg til neste - og siste - styremøte i BFI for denne perioden. Jeg håper at når vi oppsummerer perioden, så kan vi være fornøyde med noe av det vi har oppnådd.