Blid organisator

- Du har over ti år bak deg som bioingeniør ved sykehuset på Lillehammer og har vært innom både mikrobiologi, medisinsk biokjemi og blodbank. Men nå er det slutt på å gå i hvitt. Hvorfor?

- Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt. Bioingeniøryrket er kjempefint og jeg vil alltid være bioingeniør i bunn, men nå ville jeg ha nye utfordringer. Så da rådgiverstillingen i NITO Oppland ble lyst ut, kjente jeg at det klødde i fingrene.

- Hva tiltrakk deg ved jobben?

- NITO ønsket noen som var glad i å jobbe med mennesker, god på organisering og gjerne med bakgrunn som tillitsvalgt og fra frivillig arbeid. Jeg er glad i folk og glad i å organisere og tar for tiden også et deltidsstudium i organisasjon og ledelse. Jeg har vært plasstillitsvalgt og er lagleder for håndballaget til sønnen min.

- Er du selv håndballspiller?

- Ikke nå lenger, men jeg spilte fra jeg var sju til jeg ble atten. Nå spiller begge barna mine. Jeg har en gutt på ti og ei jente som er sju år. Helgene våre handler stort sett om håndball.

- Hva går jobben din i NITO Oppland ut på?

- Jeg skal forberede møter i avdelingsstyret og følge opp vedtakene deres. Andre oppgaver er å arrangere kurs for studenter, verve studentmedlemmer, arrangere tillitsvalgttreff og besøke bedriftsgruppene. I høst inviterer vi også til medlemsmøter i anledning nasjonal sikkerhetsmåned, som setter fokus på digital sikkerhet. Høydepunktet er foredraget «passordhelvete», som skal hjelpe oss å holde oversikt i passordjungelen. Jeg gleder meg til å dra ut og møte medlemmene.

- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

- Det er vanskelig å se for seg noe annet valg av utdannelse, for det var mye fokus på jenter og realfag da jeg skulle begynne å studere og jeg ble påvirket av det. Så for meg var alternativene egentlig bare bioingeniør eller biologi. Men jeg har tatt luftfartslinja på folkehøgskole og synes det er veldig spennende med fly. Jeg har gjennomført teoriopplæring og har fem flytimer i sjøfly. Følelsen av å styre et fly er ubeskrivelig, men jeg gikk aldri videre med å få sertifikat. Jeg hadde lyst, men var ikke bestemt nok til å gjennomføre det.

- Da er du glad i å reise med fly, antar jeg?

- Ja, jeg ser frem til alle flyturer, men det er småfly som er mest morsomt.

- Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?

- Jeg håper de husker meg som utadvendt, blid og en som bidro positivt til miljøet. Jeg syntes studietiden på det som da het Høgskolen i Sør-Trøndelag var fantastisk, og jeg fikk gode venner blant medstudentene.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- I dag forbereder jeg et møte med lederen for NITOs studentlag på NTNU Gjøvik. Vi skal snakke om planene deres for høsten. Jeg jobber også med sakspapirene til neste møte i avdelingsstyret.

- Du får ti minutter med helseministeren, hva ville du sagt?

- At laboratoriene må ha nok bemanning, slik at de kan drive med kvalitetsarbeid og at de som har fagansvar får nok tid til faglige spørsmål i stedet for å bli brukt så mye i rutinen. Dessuten burde flere som jobber turnus få redusert antallet vakter. Skal sykehusene være attraktive arbeidsplasser, må de ha mulighet til å tilrettelegge etter behovene de ansatte har. Jeg tenker da spesielt på eldre som kan slite med søvnmønsteret, gravide og enslige forsørgere.

Jeg ville også sagt at ministeren må få på plass et nasjonalt blodgiverregister. Det bør være mulig å gi blod hvor som helst i landet. Med dagens teknologi, skjønner ikke folk hvorfor det ikke skal gå an.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Jeg ser frem til samling for avdelingsstyret og tariffutvalgene, og ingeniørkonferansen som skal arrangeres i januar. Og så gleder jeg meg til jul. Samboeren min og jeg har familie i Østfold og Trondheim som vi kan besøke. Vi får se hva vi finner på.