Cytologiens grand old lady

- Det er en tid for alt, og nå er tiden kommet til andre ting enn cytologi. For eksempel arkeologi og historie. Jeg savner faktisk ikke cytologien, selv om det var hovedinteressefeltet mitt i nesten 40 år, sier Reidun Mecsei.

- Har du ingen befatning med miljøet lenger?

- Jo, jeg har et lite engasjement ved Avdeling for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital. Der følger jeg opp en gruppe pasienter fra 2008, 2009 og 2010 som hadde HPV positive celleprøver med positiv cytologi og histologi. Hensikten er å se på sensitiviteten for HPV-test i sekundærscreening. HPV-test som primærscreening prøves som kjent ut i fire fylker nå, og vil nok bli standard etter hvert.

- Du tok initiativet til videreutdanningen i cytologi som etter hvert er blitt obligatorisk for bioingeniører i faget. Hva har den hatt å si for kvaliteten på arbeidet ved laboratoriene?

- Den har vært svært viktig. Jeg har inntrykk av at ledelsen ved laboratoriene ser på den som et godt og nødvendig tilbud.

- Hvorfor ble akkurat cytologi ditt faglige innhold i livet?

- Jeg er visuelt anlagt. Jeg tar bilder selv og er opptatt av billedkunst. Det har nok hatt noe å si, men det som har trigget meg mest har vært en drivkraft om å endre vage formuleringer til mer presise beskrivelser av cellene som skal studeres; for eksempel form, utseende, relative størrelser og antall.

- Hvordan er pensjonisttilværelsen? Behagelig?

- Jeg lengtet aldri etter å slappe av som pensjonist og hadde ingen planer om å lese flere aviser eller drikke mer kaffe. Jeg fullførte bachelorprogrammet i arkeologi de siste årene jeg var i jobb, og dermed beredte jeg grunnen for mange fine reiser. Mannen min og jeg sluttet å jobbe samtidig og vi reiser mye, både i inn- og utland. Vi liker å gå i fjell og å lære mer om andre kulturer - og det er mye morsommere å reise rundt i verden med kunnskaper om arkeologi enn om celler og vev.

- Ingen cruisereiser, altså?

- Nei det får eventuelt bli om jeg blir riktig gammel og ikke er i stand til å gå turer. He – he.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Jeg ble inspirert av moren til en venn som jobbet på patologiavdelingen på Rikshospitalet. Etter artium fikk jeg jobb der, og dermed gikk det slag i slag med etatsutdanning og ymse kurs og videreutdanninger i inn- og utland.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som faglig dedikert og som en person med humoristisk sans, vil jeg tro.

- Hvilke oppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- Nå skal jeg straks begi meg til Rettsmuseet her i Trondheim der jeg er frivillig vakt og guide av og til. Jeg er historieinteressert og liker å formidle. Det er stort sett rettsprosesser og forhold i Trondheim og omland under annen verdenskrig som er mitt område. Etterpå skal jeg og mannen min hente et av barnebarna på skolen. Vi skal handle våtdrakt til ham.

- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen i cytologilaboratoriene?

- Jeg tror medisinen generelt står overfor et paradigmeskifte i retning av mer helhetstenking og større bevissthet om hvordan ting henger sammen. Det vil ha betydning for alle medisinske fagområder. Innenfor cytologi vil nok genteknologien tar stadig større plass, men jeg tror fremdeles det vil bli gjort en del konvensjonell cytologi.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- I dag er det tredje dag med sol og et snev av sommer i Trondheim på jeg vet ikke hvor lenge, så jeg gleder meg rett og slett til mer sommer. Ikke minst til å få åpnet hytta vår i Kvam i Gudbrandsdalen. Den har vært utilgjengelig fram til nå på grunn av mye snø (intervjuet ble gjort i slutten av juni, red. anm.). På litt lengre sikt gleder jeg meg til høstens tur til Kreta. Vi har en fast base hvor vi tar våre daglige morgenbad, før vi utforsker fjellene og ravinene i området.