Det ble en hektisk vår for «doktor» Lie-Jensen

- Gratulerer med overstått disputas! Hvordan gikk det?

- Fint, tror jeg. Jeg har en doktorgrad nå, det fikk jeg vite der og da. Men alt foregikk på Zoom og det var selvsagt en liten nedtur. Hadde vært mer høytidelig i auditoriet på Radiumhospitalet.

- Ingen disputasmiddag heller?

- Nei, men mannen min overrasket meg med å be inn 18 kolleger fra Radiumhospitalet til feiring dagen etter. Det ble en god erstatning.

- Du tok doktorgraden på Radiumhospitalet, og tittelen var «ALIX i celledeling in vivo». Kan du forklare hva som skjuler seg bak den tittelen – helst litt enkelt?

- He-he. Jeg fikk faktisk beskjed om å formulere et sammendrag så enkelt at alle skulle kunne forstå det. Jeg ba faren min om å lese, han er regnskapsfører og kan så godt som ingenting om celler og kroppen og sånn. Mamma kunne jeg ikke vise det til, for hun er bioingeniør. Jeg forklarte at kunnskapen vi har om celledeling i hovedsak kommer fra forskning på cellekulturer som lever i en plastskål. Men cellene i kroppen vår lever i samspill med andre celler og organer - de påvirker og kommuniserer med hverandre. Derfor må vi heller studere prosessene i levende organismer.

- Og det har du gjort?

- Ja, jeg har studert celledeling i bananflue. Jeg fant blant annet ut at klippemekanismen som hjelper et virus ut av en celle, likner celledeling. Det kan være nyttig å kunne noe om hvis man vil forhindre celledeling.

- Hvorfor er akkurat bananflue brukt så mye i forskning?

- Fordi det er billig og effektivt. Det tar ti dager fra egg til flue. Det har faktisk vært forsket på bananflue i hundre år, så vi vet mye om den. Og den har vært involvert i seks nobelpriser. Bananflua er verdt en hyllest.

- Hvordan har man det egentlig dagene før en disputas?

- Man jobber døgnet rundt. Jeg var veldig nervøs og sa til mannen min at jeg tror jeg dropper hele greia. Naturligvis mente jeg ikke det - det var jo bare å hoppe i det. Nå har jeg fått roet meg litt – er tilbake i jobben på bioingeniørutdanningen.

- Og der underviser du i biomedisinsk analyse og molekylærbiologi. Hvordan har denne koronavåren vært?

- Det ble en veldig annerledes vår, men vi kastet oss rundt og fikk laget et digitalt opplegg. Noen av studentene var nok bekymret. De synes det var vanskelig å vite hva som er viktig – og mindre viktig. Men jeg tror det stort sett har gått bra med studentene også.

- Mye å lære av denne tida?

- Absolutt! Vi kommer garantert til å digitalisere mer av undervisningen. Ta det mest kompliserte på laboratoriet eller i klasserommet – og det som er enklere digitalt.

- Har du et budskap til studenter som leser dette?

- At de skal finne fram til sin indre nerd - finne glede i å undre seg og etter hvert forstå det som foregår i menneskekroppen.

- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

- Studert fysikk, kanskje? Jeg surra litt rundt etter videregående og visste ikke hva jeg ville, men endte opp med å søke bioingeniørutdanningen. Jeg visste jo en del om yrket siden mora mi er bioingeniør. Det jeg ikke visste på forhånd, var at det er bioingeniørene som tar blodprøver. Jeg var livredd for blod, men med øvelse gikk det greit.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Antagelig som en som gjorde mye ut av seg. Jeg var ikke akkurat stille – jeg stilte veldig mange spørsmål.

- Hva holder du på med akkurat nå?

- Jeg sitter på kontoret mitt og sensurerer førsteårsstudentenes eksamensbesvarelser i biomedisinsk analyse. Av 37 oppgaver er jeg ferdig med tre, så jeg har litt arbeid foran meg. Foreløpig ser det bra ut.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

- Jeg ville minnet om hvor viktig bioingeniørene er – at de er en bærebjelke i sykehusene. De må ikke bli glemt! Jeg ville dessuten gitt streng beskjed om at laboratoriene må prioriteres når nye budsjetter skal lages. Men kan jeg få noen minutter med utdanningsministeren også?

- Vær så god!

- Bioingeniørutdanningene må over i en høyere finansieringskategori. I dag er vi i samme som for eksempel førskoleutdanning. Det blir feil! For det første trenger vi utstyr og instrumenter – for det andre trenger vi flere lærere. Vi har mye ferdighetstrening og det får man ikke i en forelesningssal.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til å kunne fokusere hundre prosent på undervisningen fra høsten og slippe å dele meg mellom doktorgradsarbeidet og studentene.