Disseksjon og doktorgradskriving

Av HEIDI STRAND, journalist

- Jeg startet som stipendiat for åtte år siden, og visste at det ikke ville bli et tradisjonelt treårig doktorgradsløp. Underveis har jeg satt arbeidet med graden på pause flere ganger, for å gjøre andre ting. Jeg var ansatt i Biobank1 i Trondheim, og bidro der etter behov med bioingeniørbakgrunnen min, og under pandemien biobanket jeg biologisk materiale fra inneliggende covidpasienter på fulltid. I tillegg har jeg fått tre barn, og har vært i foreldrepermisjoner i 2016, 2019 og 2022.

- Hva skriver du ph.d. om?

- Jeg ville undersøke om miRNA kan være en markør for kreft i prostata. Forsøkene våre viser at det er noen miRNA som skiller seg ut, men det må forskes videre for å finne funksjonen til hvert enkelt miRNA.

- Hvorfor jobber du ved vitensenteret?

- Vi flytta fra Trondheim i fjor, og etter å ha vært i foreldrepermisjon hadde jeg lyst på kolleger og en lokal jobb her i Sogndal. I august startet jeg på ViteMeir, og nå jobber jeg med blant annet utvikling av læringsopplegg i biologi og kjemi for barn og unge. Jeg stortrives med å jobbe med folk, og samtidig å kunne trekke meg tilbake og skrive prosedyrer, lage orden og systemer. Det siste tilfredsstiller «bioingeniørgenet».

- Hva gjør dere på vitensenteret?

- Her jobber vi med interaktive utstillinger som stimulerer til realfagsinteresse. Vi tar imot skoleklasser som vil lære om teknologi og realfag på en praktisk og spennende måte. Vi har en smakslab og en kjemilab. Som HMS-ansvarlig for disse laboratoriene får jeg bruk for bioingeniørkunnskap. Jeg tar meg av kjemikaliene, og lager gode rutiner og prosedyrer.

- Fortell mer om hva som skjer på disse laboratoriene.

- På Smakslab lager vi sjokolademuffins med melorm-mel. Det er en del av et læringsopplegg om framtidsretta mat. De fleste er skeptiske i starten, men smaker, og synes det er godt. Vi ønsker å vekke interesse for å forstå vitenskapen i maten vi spiser. Vi dissekerer også hjerte og lunger fra gris, for å lære ungdomsskoleelever og studenter mer om organenes funksjon og anatomi. Alle læringsopplegg er forankret i læreplanen, så nivået og innholdet i disseksjonen tilpasses.

- Og på kjemilaben?

-Der utvikler vi underholdende eksperimenter med læringsverdi, som benyttes blant annet i vitenshow. Og vi lager slim, badebomber og andre litt enkle ting som besøkende kan være med på.

- Hva jobber mastergradsstudenten du veileder med?

- Hun holder på med en master i naturfagdidaktikk – læren om undervisning i naturfag. Hun skal bruke disseksjon som læringsmetode for elever på ungdomstrinnet.

- Hvordan får du tid til alt?

- Det lurer jeg også på noen ganger. Det hjelper at jeg trives veldig godt med det jeg holder på med, og i tillegg har jeg en veldig raus samboer.

- Hva brenner du for mer enn annet?

- Det at ingen skal havne utafor! Alle burde ha trygge, gode voksne rundt seg. Det er kjekt å få lov til å være en av de voksne gjennom jobben min på vitensenteret, der jeg møter veldig mange barn og unge. Vi jobber med mange nerdete tema, og vil vise at det går an å være kul selv om man er nerd. Cellebiologi er skikkelig spennende, og ikke alle trenger å digge fotball.

- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?

- Jeg kunne trivdes i mange ulike yrker, og jeg kunne tenkt meg å jobbe innen forskning dersom det var en litt mer stabil jobb. Det er ganske ugunstig å stadig måtte søke om midler, få stilling for noen få år, og så måtte søke om mer midler.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Jeg tror de husker meg som sosial, utadvendt og forhåpentligvis positiv. Mange har jeg fremdeles kontakt med; jeg har fått venner for livet!

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Jeg har startet på sammenskrivinga av doktorgraden, og medforfatterne og jeg bearbeider resultatene i den siste artikkelen. Vi har fremdrift og er gira på å bli ferdig.

- Du får ti minutter med helseministeren Ingvild Kjerkol, hva ville du sagt?

- Jeg ville fortalt hvor viktig det er å ha et godt helsetilbud, og spesielt akuttberedskap, også i distriktet. Jeg kommer opprinnelig fra Brønnøysund på Helgeland, et sted hvor fødetilbudet stadig trues av nedleggelse og politikerne ofte vurderer sentralisering av helsetjenester. Dette gjelder ikke minst også lenger nord, i Lofoten. Mange jeg kjenner kvier seg for å flytte hjem, for på sånne små og spesielt litt værutsatte steder er det ikke så enkelt å komme seg på sykehus hvis det skulle være nødvendig.

- Hva gleder du deg til fremover?

- Jeg gleder meg til å ta imot mange nysgjerrige barn og unge på ViteMeir, å bli ferdig med doktorgraden og ikke minst til skisesongen! Håper på masse pudder.