Brenner for kvalitetskontroll

Foto: Camilla Moe Rødven

Folk

Brenner for kvalitetskontroll

Hun representerer Noklus i Helsedirektoratets rådgivende faggruppe innen antikoagulasjon, er førsteforfatter på en nylig publisert artikkel i prestisjetunge «Clinical Chemistry» og er i innspurten på doktorgraden sin. Bioingeniør Anne Stavelin kjeder seg definitivt ikke på jobb for tiden.

Publisert

Endret

- Aller først; gratulerer! Dette er en fjær i hatten for Noklus – og deg?

- Ja, det er veldig flott. Ekstra hyggelig var det at Clinical Chemistry i en lederartikkel i samme utgave anbefaler Noklus sin metode.

- Hva handler artikkelen om?

- En ny metode for å kontrollere instrumenter for pasientnær analysering. Når det brukes kontrollmaterialer som ikke er pasientlike, kan systematiske forskjeller mellom ulike analysemetoder ikke evalueres. I den nye modellen vi har utviklet brukes ferske pasientprøver i kombinasjon med de tradisjonelle kontrollene, og på den måten kan vi både evaluere systematiske forskjeller mellom ulike metoder og hver enkelt deltaker. Den nye modellen er foreløpig et forskningsprosjekt, men det kan bli aktuelt å implementere den.

- Hva er bakgrunnen for deltakelsen din i faggruppen innen antikoagulasjon?

- Helsedirektoratet ville ha med noen fra Noklus, og jeg ble foreslått siden jeg har jobbet mye med INR og koagulasjonsanalyser.

- Det har vært mye oppmerksomhet rundt de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, apiksaban og rivaroksaban. Betyr de slutten for warfarin (Marevan)?

- Etter hvert vil nok flere og flere pasienter gå over på de nye midlene. Men de er ikke godkjent for alle indikasjoner. Noe av det som er interessant med disse antikoagulasjonsmidlene, er at det ikke skal være nødvendig å overvåke dem med laboratorieanalyser. Effekten skal være lik for alle, i motsetning til warfarin. Men når legemidlene tas i bruk i brede befolkningslag, viser det seg at virkeligheten er mer kompleks enn de kliniske studiene viste. Selv om rutinemessige målinger ikke er aktuelt, er det en rekke situasjoner hvor legen vil trenge informasjon om pasientens antikoagulasjonsgrad. Men foreløpig ligger man litt etter når det gjelder utvikling av metoder for å måle effekten av behandling med de nye antikoagulasjonsmidlene.

- Hvordan da?

- Først og fremst er det viktig å få frem at ingen analysemetoder er evaluert for å måle effekten av behandlingen. Vi kan imidlertid måle konsentrasjonen av medikamentet ved kromatografiske metoder eller ved ulike koagulasjonsmetoder. Men siden det terapeutiske området ikke er kjent kan disse metodene kun benyttes til å vurdere eventuelle overdoser. Foreløpig utfører ingen i Norge slike analyser, og vi må derfor vite hvordan medikamentene påvirker analyser som vi allerede har på laboratoriet. For eksempel kan man sammenholde målinger av INR og aktivert partiell tromboplastintid (APTT) for å gjøre en kvalitativ vurdering av dabigatran-konsentrasjon i plasma. Det står mer om dette i kapittelet om laboratorieanalyser i informasjonsdokumentet faggruppen har lagd.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Jeg gikk idrettsfag på videregående, men hadde lyst til å bli ingeniør. Da vi fikk informasjon om ulike yrker, ble jeg fascinert av bioingeniørutdanningens pipetter og kolber. Jeg tok utdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag fra 1993 – 96, og har aldri angret på yrkesvalget!

- Hva synes du er det beste ved å være bioingeniør?

- Å få jobbe med analytisk kvalitetskontroll. Det er veldig spennende, og viktig for pasientene.

- Hva ser du for deg at du gjør om ti år?

- Da håper jeg at jeg har en fast forskerstilling hos Noklus.

- Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Å disputere! Målet mitt er at det skal skje i løpet av høsten.

Informasjonsdokumentet om nye antikoagulasjonsmidler ligger på helsedirektoratet.no. Søk på «antikoagulasjon».
Referanse til artikkelen fra Noklus i Clinical Chemistry: Stavelin et al. Clin Chem 2013; 59(2): 363-371.

Stikkord:

Antikoagulanter, Noklus