Det går en rød tråd fra starten av Steinsunds yrkeskarriere – først som ufaglært pleiemedhjelper, senere som nyutdannet fysiokjemiker på sykehjem – til den erfarne Noklus-konsulenten som har jobbet med kvalitetssikring av sykehjemmenes laboratorievirksomhet og nå skal ta fatt på hjemmetjenestens. Det handler om å være opptatt av pasientene og de nære helse- og omsorgstjenestene.
- Nær sagt alle får etter hvert et forhold til hjemmetjenesten. Jeg har selv erfaringer som pårørende. Å få bidra til at brukerne får best mulige tjenester, synes jeg er spennende.
- Hva går prosjektet ut på?
- Målet er å etablere kvalitetssikret laboratorievirksomhet for hjemmetjenesten, på samme måte som for sykehjem og legekontorer. Men først må vi finne ut hvor mye laboratoriearbeid hjemmetjenesten faktisk utfører, og hva de selv og fastlegene mener om dagens praksis. Derfor har vi sendt ut en spørreundersøkelse. Etterpå må vi lage kriterier for hva slags laboratorietjenester hjemmetjenesten bør ha og hva slags tjenester som bør tilbys fra Noklus. Tanken er at prosjektet etter hvert utvides til hele landet, på samme måte som Noklus har gjort med sykehjemmene.
- For i første omgang gjelder prosjektet kun tre fylker: Nordland, Østfold og ditt eget – Sogn og Fjordane. Hvorfor er akkurat disse tre plukket ut?
- For å få best mulig geografisk spredning. Dessuten ønsket vi å få med et fylke som allerede har erfaring med at hjemmetjenesten deltar i Noklus. Slik er det i Østfold, og der gjør hjemmetjenesten ganske mye laboratoriearbeid.
- Hva slags laboratoriearbeid gjøres i hjemmetjenesten?
- For eksempel kapillær blodprøvetaking til glukose, CRP og INR, urinstrimmelundersøkelser - og også venøs prøvetaking. For pasientene kan det være en fordel å slippe å bli fraktet til legekontoret for å ta en prøve. Men da må kvaliteten på hjemmetjenestens laboratoriearbeid være god nok. Det vi vet, er at det er flere forskjellige yrkesgrupper som jobber der og mye «gjennomtrekk» av personell. Det kan bety enda større utfordringer enn ved sykehjemmene. Det er et opplæringsbehov, det ser vi ved at det kommer ansatte fra hjemmetjenesten på kursene vi holder for sykehjemsansatte.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Jeg vokste opp i Solund, en liten øykommune så langt vest som man kan komme i Norge. Der, ytterst i Sognefjorden, hørte vi aldri noe snakk om fysiokjemikere, som det da het. Så yrkesvalget var litt tilfeldig. Jeg gikk reallinja på gymnaset, og fikk vite at jeg kunne utdanne meg videre til fysiokjemiker. Dermed ble det laboratorieskolen på Haukeland universitetssjukehus.
- Hvordan tror du studiekameratene dine husker deg?
- Som nynorskbruker og lokalpatriot! De husker kanskje også at jeg ikke var redd for å stille spørsmål, og muligens hadde et litt annet perspektiv enn de som har vokst opp i en by.
- Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt med akkurat nå?
- Nå skriver jeg til legekontorer og enheter i hjemmetjenesten som har fått tilsendt spørreskjemaet fra oss. Jeg minner dem om å svare innen fristen.
- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- E-læring og elektroniske prosedyrepermer har vi allerede. Om ti år skjer nok enda mer av virksomheten i Noklus på nett. Men jeg tror at laboratoriekonsulentene fortsatt vil reise ut og møte deltakerne. Noe som er veldig spennende, er å se hva som skjer hvis det blir mangel på bioingeniører – samtidig som mer og mer laboratoriearbeid skal utføres rundt omkring i primærhelsetjenesten. Vil det bli gjort endringer i andre yrkesgruppers utdanning for å fylle kompetansebehovet? Kanskje vil vi få se helsefagarbeidere som har fått grunnleggende laboratorieopplæring.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg er mormor til en gutt som er litt over ett år gammel nå, og gleder meg alltid til å tilbringe tid sammen med ham. Jeg har dessuten nylig blitt med i en gruppe som restaurerer en gammel fyrvokterbolig på hjemplassen min, og ser frem til å være med på det. Selv om jeg flyttet fra Solund som 16-åring, er jeg sterkt knyttet til stedet og drar dit ofte. Jeg trives ved havet, det er noe av grunnen til at jeg bor i Florø selv om det er nesten seks mil til jobben i Førde.
