Like før jul konkluderte styret i Helse Midt-Norge i den bitre sykehuskampen mellom Molde og Kristiansund. Det skal være ett felles sykehus for Romsdal og Nordmøre, og det skal ligge mellom de to byene.
- Hvilke konsekvenser får vedtaket for laboratoriene?
- På kort sikt har det nok ikke så mye å si. Nå skal man først bestemme nøyaktig hvor sykehuset skal ligge. Byggestart blir ikke før i 2018, ifølge vedtaket. Det kan nok bli mer funksjonsfordeling mellom sykehusene i fylket – også før det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal står ferdig. Det blir vi nødt til å tilpasse oss. Når det gjelder konflikter mellom Molde og Kristiansund og fagmiljøer i de to byene, har jeg ikke inntrykk av at laboratorier og radiologi rammes i noe særlig grad. Og nå kan man jo håpe at vedtaket i det regionale helseforetaket fører med seg mer ro rundt sykehusstrukturen.
- Hva med Sunnmøre, blir det endringer der?
- Regional kreftplan sier at all patologi i fylket skal samles i Ålesund. Per i dag er det små og sårbare patologimiljøer i både Ålesund og Molde. Når det gjelder sykehuset i Volda, er det i en spesiell situasjon siden det tar imot fødende fra deler av Sogn og Fjordane – etter at fødeavdelingen ved Nordfjord sjukehus ble lagt ned. Så lenge Volda har føde- og akuttfunksjoner, legger det føringer for hva slags tilbud som må være tilstede innen laboratoriefag og radiologi.
- Du har hatt lederansvar store deler av ditt yrkesaktive liv. Jobben som sjef for Klinikk for diagnostikk i det sammenslåtte helseforetaket for Møre og Romsdal fikk du etter cirka 20 år som leder ved Sentrallaboratoriet i Ålesund - og etter hvert for all laboratorievirksomhet i Helse Sunnmøre. Hvordan er kontakten med bioingeniørfaget etter mange år i administrative stillinger?
- Etter hvert har vel yrkesidentiteten blitt mer knyttet til det å være leder enn bioingeniør. Jo større enhet man leder, jo vanskeligere blir det å holde seg fullt oppdatert på eget fagområde. Det kan føles litt trist, men man må bare akseptere at det er slik det er.
- Hva slags type leder er du?
- Jeg håper jeg er rettferdig – og modig når det trengs. Jeg er strukturert og har stor arbeidskapasitet. Med årene har jeg blitt bedre til å lytte. I begynnelsen tok jeg alle kamper, nå velger jeg mine kamper med omhu!
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Det var litt tilfeldig. Jeg kom inn på fysioterapi rett etter gymnaset, men valgte et år i utlandet før videre studier. Ved andre forsøk kom jeg ikke inn. Så jeg begynte på fysiokjemikerutdanningen på Rikshospitalet i stedet. Jeg hadde gått engelsklinja på gymnaset, men det gikk likevel bra å komme seg gjennom utdanningen. Det sier vel en del om at jeg valgte feil fag på gymnaset. Jeg har alltid likt realfag!
- Hva er det beste ved å være bioingeniør?
- Prosedyrene, nøyaktigheten, kombinasjonen av å være ingeniør og helsearbeider.
- Hva ser du for deg at du gjør om ti år?
- Da er jeg pensjonist! Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal fortsette i yrkeslivet etter fylte 67 år. I stedet skal jeg bruke tiden min til å reise, holde meg i form og være sammen med barnebarna. Jeg har jobbet veldig mye i løpet av yrkeskarrieren, det skal bli godt å gjøre andre ting.
- Hva gleder du deg til i det nye året?
- Jeg gleder meg til å få på plass alle mellomlederne i den nye klinikkstrukturen, slik at vi kan gå fra oppstartsfasen til normal drift. Dessuten er det jo alltid hyggelig at det igjen begynner å gå mot vår og lysere tider.
