En selvstudert røver

Av GRETE HANSEN, journalist

Bioingeniøren intervjuer henne i midten av januar – to uker før hun skal gå av med pensjon. Det var Nora Birkeland, bioingeniøren som skal overta jobben hennes, som tipset oss. Hun skrev blant annet: «Kirsti var med fra da håndskrevne analyseresultater ble sendt i rørpost, til de første elektroniske resultatene ble sendt. Hun har vært med i hele prosessen fra tiden da alt ble gjort manuelt – til nå når vi har båndløsning og prøverør som sendes «gjennom veggen» og rett til analyseinstrumentene».

- Du har vært med på litt av en utvikling?

- Ja, og derfor er det med blandede følelser jeg gir meg nå, for jeg trives med dette arbeidet. Men det er riktig tidspunkt, i løpet av 2023 skal vi nemlig bytte labdatasystem – og det har jeg ikke lyst til å involvere meg så mye i. Men jeg kjenner at ukene går fort nå. Det er tusen ting som skulle vært gjort før 27. januar.

- Hvordan havnet du innenfor IKT på 80-tallet?

- Det begynte med at jeg ble valgt til EDB-tillitsvalgt i 1985. Det var da EDB-systemene, som vi kalte det den gang, ble innført på laboratoriene. Jeg representerte Norsk Fysiokjemikerforbund (som var navnet på NITO BFI da, red.anm.) og var med i prosessen både da journal- og labdatasystem ble innført. Etter hvert ble jeg en slags superbruker, og da stillingen som systemansvarlig ble opprettet i 1995, fikk jeg den – og har hatt den siden.

- Du har ingen formell utdanning i IKT, hvordan har du tilegnet deg all kunnskapen?

- En del av opplæringen har jeg fått av leverandører. For eksempel ved årtusenskiftet da vi byttet labdatasystem. Da fikk jeg hjelp til å sette opp kodeverket – og det lærte jeg masse av. Jeg har også hatt nytte av å samarbeide med andre systemansvarlige bioingeniører - både internt og på tvers av foretakene. Men det meste har jeg funnet ut av selv. Jeg er en selvstudert røver.

- Fortell litt om systemene du jobber med i dag!

- Helse Vest bruker DIPS som journalsystem. Vi gikk over til DIPS Arena for en tid tilbake, og det er jeg ikke helt fornøyd med - det har vært mange feil. Utviklingen går dessuten steg for steg og vi må derfor vedlikeholde to systemer samtidig. På labdatasiden innfører vi Unilab i løpet av året. Vi er sist ute, og når vi er ferdige har hele Helse Vest samme labdatasystem. Slike overganger er veldig krevende. Det var masse jobb da vi fikk ny lab og automasjon i 2021. Nå må hele jobben gjøres på nytt.

- Men det er en fordel at flest mulig bruker samme system?

- De sier så …

- Hva skal du fylle pensjonistdagene med?

- Det blir ikke noe problem, for jeg har mange hobbyer. Jeg lager blant annet gyllenlær. Det vil si at jeg preger skinn, legger på gull og maler det. Ofte brukes det som trekk på møbler. Det er et gammelt håndverk som ikke så mange driver med lenger. Jeg har tatt fagbrev og er medlem av Norsk gyllenlærlaug. Jeg syr dessuten bunader – og jeg har både hage og landsted som skal stelles.

- Hva ville du gjort dersom du ikke ble bioingeniør?

- Det måtte vært noe praktisk, for jeg liker å skape ting. Kanskje møbelsnekker?

- Hvordan tror du studiekameratene dine husker deg?

- Å, det er så lenge siden …. Jeg har ikke hatt kontakt med kullingene fra fysiokjemikerskolen på Ullevål sykehus på mange år. Vi gikk ut i 1982. Men jeg hadde nok godt humør. De husker meg kanskje som livlig?

- Hva holder du på med akkurat nå?

- Like før dette intervjuet leste jeg e-post og forsøkte å komme meg a jour med innboksen. Senere i dag skal jeg på to møter. Det ene handler om DIPS Arena. Vi er en gruppe systemansvarlige i Helse Vest som har møter to ganger i uka. Da diskuterer vi aktuelle problemstillinger, for eksempel diverse endringsønsker.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du sagt?

- Jeg ville foreslått et nytt takstsystem. Vi som driver med debitering og økonomiske oppgjør på laboratoriene, er lei av alle oppdateringene. Det kommer stadig nye takstkoder som bare representerer noen få øre hver gang og som har null betydning, men som gir oss masse jobb. Vi trenger et enklere system!
Jeg ville også tatt opp bemanningen ved laboratoriene. Den må økes! Som det er i dag må vi bruke vikarbyråer for å sørge for nok folk, og det er mye dyrere enn å ha flere fast ansatte. Vi trenger en skikkelig satsing på helsepersonell!

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til å stå opp med vissheten om at jeg ikke trenger å rykke ut tidlig på morgenen på sykkelen min - i all slags vær – i regn og mørke. Og til å få tid til alt det andre jeg har lyst til. Det er mangt som er satt på vent fordi det har vært så utrolig mye å gjøre på jobb.

- Stiller du opp hvis laben ringer og vil ha deg til å steppe inn?

- Vi har allerede avtalt at jeg skal jobbe et par dager i uka en periode, men først skal jeg altså ha noen uker med HELT fri.