Farmasøyt med ett bein blant bioingeniørene

- Farmasiutdanningen er femårig. Begynte du på to mastergrader samtidig etter fullført bioingeniørbachelor?

- Ja, jeg var nysgjerrig på både bioteknologi og farmasi, og tenkte jeg skulle se litt an hvordan det gikk. Men så fikk jeg lyst til å fullføre begge. Jeg er nok litt sta. Dessuten visste jeg at jeg vil være sikret jobb med en master i farmasi. Det er alltid ledige stillinger for farmasøyter på apotek. Utdanningen ved Universitetet i Oslo er imidlertid rettet mot farmasøytisk industri, og jeg kan nok aller helst tenke meg en stilling som ansvarlig for at legemidler er riktig produsert. Men før det kan være aktuelt, trenger jeg mer arbeidserfaring.

- Du jobber allerede som farmasøyt på apotek. Hvordan kan det ha seg?

- Vi får ekspedisjonsrett etter tre og et halvt år av studiet, når vi har bestått eksamen i praktisk farmasi. Så jeg jobber som alenefarmasøyt nå.

- Gentester og føflekkscanning på apotek har skapt debatt. Din arbeidsgiver tilbyr begge deler?

- Ja, og kolesterolmåling, blodsukkermåling og selvtester for blod i avføringen og klamydia. Er sistnevnte positiv, får man e-resept på antibiotika.

- Bør ikke folk gå til legen hvis de er bekymret for slikt?

- Det kan man si, men apoteket er mer tilgjengelig enn fastlegen og det er ikke alle som vil teste seg for en kjønnssykdom hos legen. Det virker som om enkelte tror at vi stiller diagnoser, men det gjør vi ikke. For eksempel blir alle bilder fra føflekkscanning vurdert av en hudlege. Klamydiatestene blir sendt til et laboratorium for analyse. Når det gjelder gentestene, mener jeg de er ganske uskyldige. Jeg kan ikke se for meg at det skulle komme selvtester for alvorlig arvelig sykdom på det norske markedet.

- Genetikk er noe som opptar deg?

- Ja. Innenfor mitt fagfelt blir for eksempel CYP-analyser, for å finne ut hvordan pasienten metaboliserer legemidler, stadig viktigere. Jeg har nesten bare positivt å si om bioingeniørutdanningen, men det var for lite praktisk undervisning om genetiske analyser. Vi hadde bare én dag med genetisk lab. Kanskje har det skjedd endringer de siste årene?

- På BFIs utdanningskonferanse i vår ble det advart om at bioingeniørene kan bli akterutseilt innen genteknologi.

- Ja, bioingeniørene må være oppmerksomme på faren for å bli utkonkurrert av bioteknologer og molekylærbiologer. Som yrkesgruppe tror jeg bioingeniørene ville vært tjent med å bruke mer energi på dette, og mindre på den gamle profesjonskampen for å beholde blodprøvetakingen.

- Hvorfor tok du bioingeniørutdanning?

- Av interesse for naturvitenskap og kroppens biokjemi. Og fordi studiet så spennende ut på hjemmesiden til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Jeg studerte der fra 2007 til 2010.

- Hvordan tror du studiekameratene fra høgskolen husker deg?

- Som snill, grei og beskjeden, tror jeg.

- Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- Nå handler det meste om masteroppgaven. Tema er antibakteriell fotodynamisk terapi. Ved infeksjoner i hud eller munnhule kan man tilføre et stoff som aktiveres av lys og dreper bakterier. Men jeg har kjørt meg litt fast med et laboratorieforsøk. Det er frustrerende.

- La oss se ti år frem i tid? Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din, hvis den er et apotek?

- Jeg tror apotekene vil tilby enda flere tester enn i dag. Jeg håper dessuten at kunnskapen vår er blitt mer verdsatt av andre grupper helsepersonell. For eksempel bør farmasøyter kunne gjøre legemiddelgjennomgang på lik linje med fastlegene.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Å bli ferdig med masteren til våren, og komme meg ut i arbeidslivet på heltid.