Folk
Ferskinger, forskning og fotball
Hege Tunsjø har en doktorgrad i mikrobiologi og er en erfaren forsker, men akkurat nå er hun nesten like fersk som årets nye bioingeniørstudenter.
Av HEIDI STRAND, journalist
- Du har ny jobb som avdelingsleder, hvordan går det?
- Nå går det bra, men før sommeren var det veldig overveldende. Jeg startet i mars, midt i semesteret, og hadde undervisning ved siden av. I etterkant har jeg tenkt at et sånt stress kjenner sikkert studentene også på! Jeg vil gjerne si til dem at det går bra.
- Hvordan blir det å lede et kull ferske «bioingeniørspirer» helt fra start og frem til modne bioingeniører om tre år?
- Årets førsteårsstudenter virker som en veldig positiv gjeng, som er tydelige på at det er bioingeniører de vil bli. Jeg gleder meg veldig til å være sammen med dem og følge dem fremover.
- Det sies at du er svært omsorgsfull overfor studentene dine. Hvordan arter det seg?
- Jeg tror det handler om å ta seg tid til å snakke med dem, og å faktisk lytte. Jeg mener at det å lytte er undervurdert. Vi bør alle lytte mer. Det handler om å bli sett.
- Du har en ph.d. i mikrobiologi, og har bakgrunn fra forskning. Er det mye FoU i jobben som studieleder?
- Det er litt. Som leder er det jo en del administrasjon, samtidig bør jeg være faglig i front og følge med på hva som skjer. I kalenderen prøver jeg å skjerme hver fredag for å bruke til forskning, og til å følge opp mine to ph.d.-studenter.
- Hvor kom interessen for forskning fra?
- Jeg er veldig nysgjerrig av natur og fikk tidlig muligheten til å gjøre små prosjekter på mikrobiologilaben hvor jeg hadde min første jobb. Det ga mersmak.
- Har du noen tips til bioingeniører som har lyst til å forske?
- Vær ivrig og engasjert på arbeidsplassen din. Det er for eksempel veldig givende å veilede en gruppe bachelorstudenter.
- Du har to sønner som gjør det veldig bra i sjakk. Spiller du sjakk selv?
- Jeg er ikke god i sjakk, men spilte mot barna da de var yngre. Da vi fulgte dem rundt på sjakkturneringer, leste jeg alltid fagartikler under turneringene.
- Du har blitt omtalt som fotballinteressert. Er du en «soccer mom»?
- De to sønnene mine spiller fotball i Vålerenga og Skeid, og jeg følger ivrig med på trenere og spillere, så jeg er vel det. Jeg er veldig fotballinteressert! Det er en super avkobling fra jobb.
- Hva er din visjon for bioingeniørutdannelsen i Norge, og hvordan skal du nå disse målene?
- Jeg ønsker at vi skal ha fornøyde studenter, fornøyde ansatte, og ha god kontakt med praksisstedene. Da får vi bedre undervisning, bedre bioingeniører, og en positiv sirkel som drives av dialog og kommunikasjon.
- Hva tenker du om å bli professor?
- Det er et mål for meg, men hvilket fagfelt det skulle bli i må jeg gruble litt mer på.
- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?
- Jeg ville bli lege, men kom ikke inn på utdanningen i Norge. Jeg var ikke tøff nok da til å søke utenlands, men jeg skulle bli noe innen helse og sykdom. Bioingeniør var andrevalget, og det viste seg å være veldig bra!
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Jeg håper de husker meg som blid og engasjert. Vi var ferdigutdannet i 1997, og jeg tror vi var det første kullet som hadde alle tre studieårene på Bislett. Vi hadde mye moro sammen.
- Hva arbeider du med akkurat nå?
- Akkurat nå har vi hatt to fine mottaksdager for de nye bioingeniørstudentene og for nye og gamle masterstudenter. Ellers har jeg fått opplæring av gode kolleger i arbeid med den kompletterende utdanningen for bioingeniører. Vi lager egne pakker for studenter med utdanning utenfor EU/EØS, slik at de skal få komplettert utdanningen sin med fagene og praksisen de mangler for å bli autoriserte bioingeniører.
- Du får ti minutter med helseminister Ingvild Kjerkol, hva ville du sagt?
- Jeg ville understreket viktigheten av høy kvalitet og riktig personell i laboratoriene, og vist til de dårlige hjemmetestene for SARS-CoV-2 som eksempel. Hvis jeg hadde fått ti minutter til hadde jeg fortalt henne at det må lyses ut forskningsmidler også til mindre miljøer. Mye god forskning kan utføres på rutinediagnostiske laboratorier, og da kan unge bioingeniører kan få mulighet til å prøve seg.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg gleder meg til et seminar med ph.d.-studentene våre hvor vi blant annet skal snakke om hvordan de skal skrive en introduksjon til avhandlingene sine. Ph.d.-studentene er ofte så dypt inne i faget og artiklene sine at de trenger litt hjelp til å se det store bildet. Vi skal hjelpe dem i gang, og å møtes til seminar er samtidig veldig hyggelig.