Fra vinter grå til bøljan blå

- Jeg går av nå først og fremst fordi mannen min er ti år eldre enn meg og vi vil oppleve noen spennende eventyr sammen før vi blir for gamle. Han venter på meg i Panama nå hvor seilbåten vår ligger. Derfra skal vi seile til New Zealand. Det er en ni – ti måneders tur.

- Fordi dere elsker å seile?

- Nei, først og fremst fordi vi elsker nye opplevelser. Seilbåten er et fremkomstmiddel. Målet er å komme til nye land og bli kjent med kulturen og menneskene. Vi kommer til å ha mange og lange stopp. På Galapagos, for eksempel, skal vi være i fire uker.

- Det er ikke første gang dere er på langtur med seilbåten?

- Vi har krysset Atlanteren tre ganger, og det er en strekning som tar cirka tre uker. Nå blir den lengste overfarten fra Galapagos til Marquesas, cirka 3000 nautiske mil.

- Du ser ung og sprek ut. Synes du det er riktig at du skal kunne slutte å jobbe og motta pensjon allerede nå?

- Jeg ser at dette er en ordning som må revideres, men jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg som andre benytter meg av våre fellesgoder. Jeg har jobbet sammenhengende, ofte lange dager, i hele mitt voksne liv, og jeg hadde uansett ikke orket denne lederjobben til jeg er 67, til det er den for krevende.

- Kollegaen din som tipset oss, skriver at du «har vært involvert i omtrent alt med driften av medisinsk biokjemi på Rikshospitalet, inkludert en hel haug med prosjekter og endringer siden 1989». Fortell!

- Det var i 1989 jeg begynte på Rikshospitalet, men før det var jeg ti år i Tromsø. Der fant jeg kjærligheten, årsaken til at jeg flyttet til Oslo. Jeg startet på Hematologisk laboratorium på Rikshospitalet, og det var som å gå 20 år tilbake i tid, sammenliknet med Tromsø. Alt arbeid var manuelt. Etter det har jeg vært med på flere fusjoner og vært leder på ulike nivåer. Stillingen jeg har nå, har jeg hatt siden 1999. Den har hatt flere navn og ulik organisering, men i realiteten går den ut på å lede driftsseksjonen i medisinsk biokjemi på Rikshospitalet.

- Kan avdelingen din måle seg med tilsvarende i Tromsø i dag?

- Ja, vi har tatt noen sjumilssteg og etter hvert kommet på samme nivå som Tromsø.

- Kollegaen skriver også at du er en godt likt leder. Hvordan blir man det?

- Jeg forsøker å bli kjent med mine medarbeidere - med livene deres. Jeg har mange fine samtaler med dem, er nysgjerrig og oppnår vel dermed gode relasjoner.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Jeg gikk først et år på kjemilinjen på NTH, som det het da. Etter det hadde jeg lyst til å studere biokjemi, men fant ut at det var få jobber. Jeg lette etter alternativer og fant bioingeniøryrket.

- Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?

- Som ganske aktiv, vil jeg tro. Jeg var samfunnsbevisst og opptatt av kvinnesak. De husker meg kanskje også som faglig nysgjerrig og alminnelig flink.

- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?

- Jeg forbereder et møte med Klinikk AMU, arbeidsmiljøutvalget, der jeg har vært representant for Laboratorieklinikken på OUS siden høsten 2017. I dag skal jeg legge fram en sak om ansatte som blir trakassert av pasienter. Vi har mange prosedyrer for hvordan ansatte skal behandle pasienter med flerkulturell bakgrunn, men det er ikke sagt ett ord om det motsatte; nemlig pasienter som trakasserer ansatte med flerkulturell bakgrunn. Det skjer av og til at bioingeniører på poliklinikken blir møtt med rasistiske kommentarer, og det vil vi ikke ha noe av. Vi trenger klare retningslinjer!

- Kommer du til å foreslå sanksjoner?

- Ja, det kan hende. Jeg kan tenke meg at de det gjelder først får en advarsel via sin behandlende lege, og så eventuelt en avvisning, hvis advarselen ikke hjelper. Da får de heller henvises til et annet laboratorium.

- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- Metabolomikk og genomikk vil kunne gi mer enn 200 svar på én enkelt prøve. Da må legene vite hva de vil ha svar på – og de må få gode råd. Jeg tror vi kommer til å trenge flere med master i bioinformatikk og jeg håper at det er mange bioingeniører med slik kompetanse om 10-15 år. Mye mer av analysene kommer dessuten til å bli tatt pasientnært. Det tvinger seg fram, for legene ønsker svar her og nå.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Jeg gleder meg til seilturen, men jeg gleder meg også til pensjonisttilværelsen sånn rent generelt. Til å ha tid til nye opplevelser og til å dyrke interessene mine. Jeg er medlem av Arbeiderpartiet, og jeg har lyst til å engasjere meg mer. Jeg vil også bruke mer tid på barnebarn og på ny hytte på fjellet.