Fronter forskning i Finnmark

Tromsø-jenta Mette Kjær har arbeidet det meste av sitt yrkesaktive liv i hjembyen. Når hun overtar som forskningsleder i Finnmark, flytter hun like godt til Hammerfest.

- Jeg har faktisk allerede flyttet, så nå blir det pendling motsatt vei – til Tromsø. Jeg har kjæreste i Hammerfest, så det var på tide å bosette seg her. Hammerfest er en fin by!

Forskerlederstillingen er på 50 prosent, i tillegg skal Kjær fortsette i halv stilling som ”Chief Operating Officer” i det Tromsø-baserte firmaet Prophylixpharma AS, som hun er medeier i, og i en 20 prosent stilling ved bioingeniørutdanningen på Universitetet i Tromsø.

- Hva slags forskning foregår i Helse Finnmark?

- Jeg har ikke rukket å sette meg så godt inn i alt ennå, men jeg vet at det gjøres spennende forskning både i Hammerfest, Kirkenes, Alta og Karasjok. Jeg var nylig på et forskningsseminar i Karasjok, der ble jeg presentert for en rekke prosjekter.

- Hvorfor fikk nettopp du stillingen, tror du?

- Kravet var medisinsk eller helsefaglig utdanning i tillegg til forskningserfaring, og det har jeg jo. Jeg har dessuten ganske bred erfaring fra forskjellige forskningsområder og jeg har søkt ulike typer forskningsmidler. Det kan jo også komme godt med. En annen mulighet er at jeg rett og slett gjorde et godt intervju.

- Mye av forskningen din har handlet om føtal og neonatal alloimmun trombocytopeni hos nyfødte (FNAIT), og i en fagartikkel i Bioingeniøren i 2008 argumenterte du for at norske nyfødte bør screenes for FNAIT. Det har ikke skjedd?

- Nei, helsemyndighetene mente at usikkerheten ved funnene våre var for store. Det er en konklusjon jeg er uenig i. Hvis myndighetene mener resultatene var for usikre, burde de etter min mening støttet videre forskning til man var sikker nok. Det har de ikke gjort.

- Men nå er FNAIT-profylaksen som firmaet ditt utvikler snart klar. Hvis den er vellykket blir det kanskje screening likevel?

- Den skal produseres nå og prøves ut. Det er et EU-prosjekt og flere europeiske institusjoner er involvert, blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge. Hvis utprøvingene er vellykkede og profylaksen er god, må man screene for å finne ut hvilke gravide kvinner som skal få den.

- I tillegg til 120 prosent jobb sitter du i RUFUT, BFIs rådgivende utvalg for utdanning. Får du tid til å fortsette med det?

- RUFUT er viktig, så det kommer jeg til å fortsette med, hvis det er ønskelig. Det er spennende å få lov til å være med på å utvikle bioingeniørutdanningene i Norge.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Jeg skulle egentlig studere biologi, men hadde et såkalt friår først hvor jeg tok ekstravakter på sykehuset i Tromsø. Der traff jeg en bioingeniørstudent som fortalte mye positivt om utdanningen og yrket. Jeg ombestemte meg og søkte bioingeniørutdanning i stedet, noe jeg aldri har angret på.

- Hva er det aller beste ved å være bioingeniør?

- Vi har en spennende og ikke minst viktig jobb, bioingeniører har en unik kompetanse i laboratoriemedisin. Personlig synes jeg at metodeutvikling er den aller beste oppgaven en bioingeniør kan ha.

- Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- Da du ringte var jeg i gang med å analysere resultatene av noen flowcytometrianalyser. Jeg optimaliserer en av protokollene som vi skal bruke i utprøvingen av profylaksen. UNN er en av samarbeidspartnerne i prosjektet, og jeg sitter og jobber på Laboratoriemedisin på UNN akkurat nå.

- Hva gjør du om ti år?

- Jeg håper at jeg fremdeles er involvert i forskning på en eller annen måte. Gjerne ved å veilede og løfte fram andre. I tillegg håper jeg at profylaksen er ute på markedet og at den er med på å forhindre FNAIT hos nyfødte barn.

- Da er du kanskje blitt rik?

- Neppe. I teorien kan man tjene penger på slikt, men når det kommer til realitetene blir det lite igjen til forskerne. For å få i gang prosjekter av denne typen – og produksjon – er man avhengig av investorer, og de skal ha sin del av et eventuelt utbytte.

- Hva gleder du deg aller mest til akkurat nå?

- Den nye jobben som forskningsleder! Jeg ser fram til å bli kjent med de ulike forskningsmiljøene, og til å få oversikt over hva som foregår av forskning rundt om i fylket. Privat planlegger jeg en ferietur til Vietnam. Det blir ikke før til neste år, men jeg har allerede begynt å glede meg.