Hun er FOR assistert befruktning til enslige - og MOT aktiv dødshjelp

Mona Pedersen Unnerud inntar ledervervet i yrkesetisk råd (YER) med fynd og klem. I tillegg til å stille opp i denne spalten, har hun skrevet både en bokomtale og etikkspalten i februarnummeret av Bioingeniøren.

- Du skriver blant annet at du nå skal «hoppe etter Wirkola». Hva sikter du til?

- Til Cecilie Okkenhaug som har ledet rådet i seks år. En utrolig dyktig dame! Hun har ikke minst vært kjempegod til å stille oss andre viktige spørsmål som hun har fått oss til å reflektere over. En god opplæring i et yrkesetisk råd.

- Hva blir viktig denne første våren som leder?

- Bioteknologiloven skal revideres og vi skal uttale oss. Den handler om mye mer enn eggdonasjon, som har vært mest omtalt i dagspressen. En slik uttalelse er et omfattende arbeid.

- Hva mener DU om eggdonasjon?

- I utgangspunktet er jeg for likestilling av egg og sæd - og jeg er for at såkalte overskuddsegg kan brukes. Men jeg er usikker på om det er riktig å slippe dette helt løs. At den som føder et barn ikke er den genetiske moren, er fremdeles en fremmed tanke. Assistert befruktning til enslige er jeg derimot for!

- I etikkspalten skriver du også om legalisering av aktiv dødshjelp. Du konkluderer ikke, men det aner meg at du er imot?

- Jeg er det. Jeg er redd gamle og syke skal kjenne på at de ligger samfunnet til byrde og at de dermed føler en slags dødsplikt. Vi skal verne om livet, ikke ta liv. På den annen side tror jeg livsforlengende behandling av svært syke i mange tilfelle kan avsluttes tidligere enn det som er vanlig i dag.

- Får YER mange spørsmål om etikk fra bioingeniører?

- Altfor få! Vi skal være et rådgivende organ for alle bioingeniører og jeg skulle ønske vi fikk flere henvendelser. Det trenger ikke nødvendigvis handle om de store spørsmålene, men om alt fra arbeidskonflikter til det å måtte holde et barn fast under prøvetaking. Det finnes nok av tema å diskutere.

- Har du inntrykk av at den jevne bioingeniør er opptatt av etikk?

- Egentlig ikke. Jeg tror etikk oppfattes som teoretisk og fremmed av mange. Men opplevelsen min er at når man først kommer i gang med etiske diskusjoner, innser de fleste at det dreier seg om hverdagen. Om de nære tingene.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Fordi jeg ikke kom inn på medisin på første forsøk. Jeg hadde ført opp bioingeniør på andreplass, og hadde nok en formening om at jeg skulle bruke det til å samle poeng og komme inn på medisin året etter, men det ble det aldri noe av. Jeg likte meg så godt.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som sjenert og veldig fnisete – også i timene. Men jeg var pliktoppfyllende. Jeg var livredd for å ikke være godt forberedt.

- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?

- Jeg har kontordag og ingen blodgivere. Litt ut på dagen skal jeg til Kalnes og delta på den årlige gjennomgangen av blodgiverintervjuer. Vi som gjør slike intervjuer må det for å holde kompetansen ved like. Så dette er en atypisk arbeidsdag. Vanligvis intervjuer, vurderer, godkjenner og tapper jeg blodgivere hele dagen. Noe annet jeg gjør hver dag - også i dag - er å oppdatere og følge med på Facebook-siden til Blodbanken i Østfold. Det er jeg som har ansvaret for den, og jeg besvarer daglig spørsmål fra givere.

- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- Jeg tror transfusjonsbehovet er endret, at forbruket av erytrocytter er mindre mens bruken av plasmaprodukter har økt. Det er en tendens vi allerede ser. Det er dessuten sannsynlig at aldersgrensen for å gi blod er høyere. I dag er den 70, men folk er friske lenger, så hvorfor ikke?

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til felles familiebursdag for to av barna mine. I år er de 14 og 17, og siden de har bursdag med få ukers mellomrom, pleier vi å slå det sammen til en hyggelig familiefest. Og så gleder jeg meg selvsagt til å treffe det nye yrkesetiske rådet!