Folk
Hun lager Liv på laben
Kjersti Marie Lyche tegner Bioingeniørens faste skråblikk på laboratorielivet. Selv har hun forlatt sykehuslaboratoriet, til fordel for en stilling i Kreftregisteret.
Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
For snart tre år siden dukket tegneserien Lab-Liv opp som fast innslag i Bioingeniøren. Hovedpersonen Liv må håndtere arbeidsdagens små og store hendelser - analysemaskiner som streiker, en kollega som ikke skjønner hvorfor ringene skal av - og så er det sjefen, da. Man kan trygt si at han har sine utfordringer, både med økonomi og personalbehandling.
Brillene med de runde glassene er Liv sitt varemerke, vi ser henne aldri uten dem.
- Hvordan er det å tegne Lab-Liv, er det vanskelig å finne inspirasjon til stadig nye striper?
- Enkelte ganger kan det være litt utfordrende, men laboratorienes verden er heldigvis så mangfoldig at det alltid går an å finne noe nytt å gripe fatt i. Jeg blir inspirert av opplevelser, hendelser, faguttrykk og ordspill. Det hender også jeg får tips til tema fra folk jeg kjenner.
- Hva slags type er Liv?
- Hun er et ordensmenneske, som er opptatt av kvalitetssikring. Hun er også veldig fleksibel.
- Det må hun være – for vi har så langt sett henne i aksjon innen både patologi, mikrobiologi, medisinsk biokjemi og prøvetaking.
- Haha … Ja, hun er en allrounder, jeg tror hun jobber på et lite sykehus. Og flere oppgaver kan det bli, jeg ønsker å vise frem bredden i bioingeniøryrket i serien. Målet er at så mange fagområder som mulig skal bli representert.
- En annen gjennomgangsfigur er den rødhårede sjefen. Hva skal vi egentlig si om ham?
- Han havner stadig i typiske lederdilemmaer. Men han håndterer dem dessverre ikke særlig godt.
- Er han basert på sjefer du har møtt?
- Nei, nei – det er han ikke. Han er fullstendig oppdiktet.
- Da du begynte å tegne Lab-Liv jobbet du på patologiavdelingen på Rikshospitalet. Men nå har du beveget deg litt bort fra laboratorieverdenen?
- Ja, det kan man si. Men samtidig har jeg ikke fjernet meg helt, jeg er ansatt i Kreftregisteret og jobber i Livmorhalsprogrammet.
- Og der får du utløp for din kreative side. Det er dine illustrasjoner vi ser i Instagram- og Facebook-innlegg som minner folk om å følge screeningprogrammet og være flinke til å sjekke seg. Har du alltid vært glad i å tegne?
- Ja, helt siden jeg var barn. Nå føler jeg meg veldig heldig som har fått en jobb hvor jeg har bruk for både tegneinteressen og min realfaglige bakgrunn.
- Man skulle kanskje tro at det er en motsetning mellom realfagenes orden og system på den ene siden, og kunstnerisk kreativitet på den andre. Synes du det?
- Nei, det gjør jeg ikke. Man kan være kreativ innenfor både realfag og kunst. Realfag er ikke helt «firkantet», det er rom der for både kreativitet og utradisjonell tankegang.
- Du har mastergrad i celle- og molekylærbiologi fra Uppsala universitet. Var det en spesiell grunn til at du valgte å dra dit?
- Jeg fant en interessant master der, og jeg hadde lyst til å lære mer om celle- og molekylærbiologi. Så da dro jeg bare, og angret ikke på det. Uppsala er en flott studentby.
- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?
- Det er vanskelig å se for seg at jeg hadde valgt en annen utdannelse. Men hadde jeg gjort det, så ville jeg nok gått i retning av et mer kreativt yrke.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Vanskelig å si. De husker meg kanskje som en som tegnet mye i notatboken. Kanskje husker de også at jeg var med i linjeforeningen Nucleus.
- Du får ti minutter med helseministeren, hva ville du sagt?
- Jeg ville sagt at det er viktig at hun bidrar til at bioingeniører blir mer synlige som yrkesgruppe.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Å feire jul, det blir kjekt.
Alle stripene av Lab-Liv finner du her. Serien blir nå også publisert på Bioingeniørens instagramkonto.