«Hun står på og tenker på alle andre»

Av GRETE HANSEN, journalist

- Det er fantastisk – og veldig rørende - at så mange har nominert meg. Det tyder på at kollegene mine setter pris på det jeg gjør.

- Ja, det står i flere av nominasjonene at du tenker mye på andre. Hvordan har du selv hatt det denne tiden?

- Veldig hektisk. Mye omstilling. Koronaen snudde jo opp ned på alt. Vi har fått nye instrumenter, nye folk og nye analyser. Vi har jobbet mye, og det har de til tider merket godt hjemme. Det har vært dager jeg har reist hjemmefra før ungene har stått opp og vært tilbake etter at de har lagt seg. Det har ikke akkurat vært et familievennlig år. Det er nok mange her som er enige i det.

- Ikke så lett å passe på seg selv i en slik situasjon?

- Jeg har i utgangspunktet en tendens til å sette andre foran meg selv. Av og til kan det bli litt for mye av det. Men man lærer …

- I nomineringene blir det også lagt vekt på at du gjør det lille ekstra – de koselige og sosiale tingene som gjør hverdagen bedre.

- Jeg prøver å SE kollegene mine, og jeg ønsker å spre glede og optimisme. Det er faktisk en viktig del av lederjobben. Et godt samhold er verdifullt når presset blir stort.

- Du leder altså faggruppen som analyserer koronaprøvene på Sykehuset Innlandet. Hvordan har 2020 vært?

- Som sagt, mye omstilling. Vi hadde allerede mye å gjøre før pandemien, og det ble ekstremt da alle koronaprøvene begynte å komme. Men nå har vi fått mer enn doblet antall stillinger, fra rundt 6 til 14, og vi har gått fra bare dagvakter til også kvelds- og helgejobbing. En del av bioingeniørene her har nok valgt å jobbe på mikrobiologisk avdeling nettopp for å slippe vakter, men det har likevel gått bra og de fleste har vært positive. Jeg er imponert og stolt over stå-på-viljen og den gode jobben alle gjør i en utfordrende tid.

- Hvordan er ståa nå? Mange prøver?

- Vi har passert 100 000 analyserte prøver så langt. Akkurat nå er det ingen utbrudd her, men vi vet at det kan bryte ut når som helst. Nå er vi imidlertid opptatt med flytting. Vi skal få større lokaler og der skal vi blant annet plassere nye fullautomasjonsinstrument for PCR. Det skal øke kapasiteten, lette arbeidet og eliminere noen manuelle, belastende arbeidsoppgaver. Jeg håper vi er på plass før påske.

- Hva tenker du om framtida? Ser du lys i tunnelen?

- Jeg tenker at koronakjøret kommer til å fortsette en god tid framover. Men vi er bedre skodd nå enn da pandemien startet. Og så spørs det om vi noen gang kommer helt tilbake til det gamle. Det kan jo for eksempel bli aktuelt å fortsette med kvelds- og helgevakter. Det er ting som må diskuteres.

- Og så over til faste spørsmål: Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

- Jeg ville uansett havnet innenfor biologi. Jeg er fra Tynset, og da jeg var ferdig med videregående, fikk jeg jobb på laboratoriet på sykehuset der. Det vakte interessen for laboratoriearbeid. Omsorgspersonen i meg vurderte sykepleieryrket, med det tekniske ved bioingeniøryrket trakk – så det ble bioingeniørutdanning i Ålesund.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som ganske stille og rolig, men også sosialt til stede. Jeg var en blid og fornøyd student.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Det er som vanlig koronaen som er i fokus. Vi skal som sagt ha på plass nye instrumenter – og vi må få lært opp folk. Det tar det meste av tiden.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

- Jeg ville framsnakket bioingeniørene. Han kjenner sikkert godt til yrket nå, men jeg ville likevel fortalt at dette er ei yrkesgruppe med en viktig rolle innen pasientbehandling som er omstillingsklar, kreativ og nytenkende. Jeg ville også snakket om oppfølging av aktivitetstilbudene til barn og ungdom framover. Mine egne er 10 og 14 og jeg er opptatt av at de skal få muligheter til fysisk aktivitet og et sosialt liv. Det må gis støtte til fritidstilbudene for ungdommen framover, det håper jeg myndighetene er oppmerksomme på.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til å få tilbake det vanlige hverdagslivet mitt, sammen med familie og venner. I disse dager, når livet ikke er normalt, setter jeg enda mer pris på hverdagslivet. Jeg gleder meg til konserter og forestillinger – i det hele tatt å være sammen med andre!