Karius, Baktus og Klatremus

Foto: Heidi Strand

Folk

Karius, Baktus og Klatremus

Solveig Uvsløkk forsker på tannhelse, men har ingen fast tannlege og begynte nylig med tanntråd. I fritida gir halsbrekkende klatring i stupbratte fjellsider henne både frykt, glede og mestringsfølelse.

Publisert

Endret

Alder: 33 år

Stilling: Senioringeniør ved Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM) og ekstern stipendiat ved universitetet i Oslo.

Av HEIDI STRAND

Hun har selv erfart at man aldri skal forske alene. Man kan godt holde i rattet, men forskning gjøres alltid best sammen med andre.

- Hvordan ender en bioingeniør med å jobbe med odontologiske materialer?

- Det er her hele utdanningsløpet mitt har foregått - både bacheloroppgaven og masteroppgaven ble skrevet her. Nå har jeg vært her snart i ti år, og holder på med doktorgrad.

- Hva jobber du med?

- Nå jobber jeg med flere cellelinjer - epitelcellelinjer og makrofagcellelinjer. Jeg ser på hvilke kombinasjonseffekter som oppstår når jeg eksponerer disse cellene for nikotin og materiale brukt i tenner. I tillegg studerer jeg hvordan nikotin påvirker mikrobiomet i munnen, og spesielt Streptococcus mutans. Det er veldig spennende!

- Hvilke materialer i munnen er det snakk om?

- Det jeg jobber mest med er HEMA (2-hydroxyethyl-methacrylate). Det er en monomer som brukes mye i resin-baserte tannbehandlingsmaterialer, for eksempel i limet i tannreguleringer og til å feste fyllinger. Jeg ser på konsentrasjoner av HEMA som er under det toksiske nivået, altså før cellene dør. Det er der det interessante skjer, og vi kan studere hvilke signalveier i cellene som påvirkes.

- Toksisk? Så det er ikke helt ufarlig å ha HEMA i munnen?

- Isolert sett er det nok ikke et bra stoff, men sammenliknet med andre stoffer er det ikke så ille. Det viktigste er at vi vet nok om det til å ta et veloverveid valg. In vitro-studier har vist at HEMA er assosiert med cytotoksiske egenskaper og allergiske reaksjoner, men at det er doseavhengig.

- Hvor mange fyllinger tåler vi før det påvirker oss?

- Det er vanskelig å si. Men det er tannleger og tannpersonell som er mest utsatt for det, når de jobber med disse materialene.

- Går du ofte til tannlegen?

- Nei, jeg prøver å gå annethvert år, men har ingen fast tannlege. Tannlegene jeg jobber med her sier at det går bra så lenge man ikke har noen genetiske tannsykdommer, og pusser tennene minst én gang, men helst to ganger daglig. Nå har jeg dessuten vært flink og brukt tanntråd i nesten to måneder.

- Hva gjør du i fritida?

- Jeg klatrer, både innendørs og utendørs - sommer som vinter. Jeg liker å sette meg selv i situasjoner hvor jeg kan bli redd, men likevel ikke få panikk - for det er ikke et alternativ. Når jeg klatrer høyt opp på en fjellrygg og det er tusen meter ned på hver side, da kommer alle følelsene på én gang. Da kjenner jeg at jeg hater det og elsker det. I januar var jeg i Thailand og klatret meg svett på kalkstein, og tidligere i vinter isklatret jeg i Valdres.

- Hvor mange bioingeniører er dere på jobben?

- Vi er bare to, og nå skal kollegaen min pensjonere seg. Det blir rart uten henne her. Stillingen hennes er lyst ut, og det er noen bioingeniører som har søkt.

- Håper du på en ny bioingeniørkollega?

- Det hadde vært gøy å få inn en bioingeniør til. Av de studentene vi har hatt her synes jeg bioingeniørstudentene utmerker seg ved å være nøyaktige og godt drilla på laben. Men viktigst er det å få inn en selvgående og engasjert person som er klar for å ta ansvar for et morsomt prosjekt hos oss.

- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?

- Da kunne jeg tenke meg å stå på en scene, som skuespiller. Eller så kunne jeg tenke meg å undervise mer. Jeg har forelest for studenter på tannteknikerutdanninga ved OsloMet om generell sikkerhet på lab, som for eksempel hanskebruk, og det ga mersmak.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Jeg håper de husker meg som omsorgsfull, nysgjerrig og morsom. Vi hadde mange gode diskusjoner om etiske problemstillinger mellom timene, husker jeg.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Nå er jeg i sluttfasen med å skrive ferdig min første artikkel, og det går mye i grafer og resultater. I tillegg har jeg startet på den neste fasen i prosjektet, som omhandler beinceller og nikotin. Jeg har min finske biveileder på besøk, og tanken er at jeg skal gjøre deler av forskningen i Finland neste år.

- Du får ti minutter med helseminister Jan Christian Vestre, hva ville du sagt?

- Du må tørre å ta vare på helsearbeiderne våre! Jeg velger å tro at det er det dere egentlig vil, men at det krever så store politiske endringer at dere ikke tør. Og så ville jeg sagt at de bør iverksette sekstimersdag for folk i belastende yrker, for eksempel for sykepleiere og bioingeniører i sykehus. Og at tannhelse må også bli inkludert i det offentlige helsevesenet.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Jeg gleder meg til at utesesongen for klatring virkelig begynner.

Stikkord:

Forskning