André Ulriksen, bioingeniør, hovedstyremedlem i NITO, gitarist i Exeloume og laboratorieleder hos Resman.

Kjerne(kraft)karen og jakten på det unike riffet

Bioingeniør André Ulriksen (44) mediterer til metronomen, og lærer brystbeinspark av de beste. Laboratorielederen hos Resman spiller thrash metal, og er nyvalgt medlem i NITOs hovedstyre.

Publisert Sist oppdatert

- Hva i all verden er det du jobber med?

- Jeg jobber i et energiteknologiselskap, og har bytta ut blod og urin med olje, vann og gass. Det er en spennende jobb der presset er annerledes enn på sykehuset.

- Hvordan da?

- Det er knalltøff konkurranse, og teknologien er i stadig utvikling. Derfor må vi være i forkant, og ha en effektiv, produktiv og kvalitetsfokusert lab.

- Hva er det rareste du har gjort i jobben din?

- Å være labrotte i en mobil containerlab på oljeplattform. Det er også det kuleste jeg har gjort!

- Hvorfor var du der?

- Vi analyserer egenutviklede tracere, også kalt sporstoffer, fra hele verden her i Trondheim, men noen ganger må vi reise ut for å gjøre jobben. Sporstoffene hjelper oss blant annet å forstå masseforflytning i en oljebrønn eller et reservoar når vi jobber med kjemisk brønnmonitorering.

- Hvordan ender en bioingeniør med å jobbe med dette?

- Jeg har alltid vært opptatt av å utfordre sannheter, for eksempel at «en bioingeniør kun jobber på sykehus». Selv tok jeg spranget ut av farmakologilaben på St. Olav i 2014 – noe som samtidig ble starten på min NITO-reise.

- Hvordan skjedde det?

- Vi startet bedriftsgruppe i Resman - og jeg ble tillitsvalgt. Da jeg fikk innblikk i NITOs prosesser, lønnsforhandling og drøftinger vekket det en interesse jeg ikke visste jeg hadde.

André Ulriksen, bioingeniør, hovedstyremedlem i NITO, gitarist i Exeloume og laboratorieleder hos Resman.
På jobb er André Ulriksen fortsatt kledd i hvitt, selv om han har byttet ut sykehuset med laboratoriet hos et energiteknologiselskap.

- Og i høst ble du valgt inn i NITOs hovedstyre?

- Ja, jeg var avdelingsleder i NITO Trøndelag sør da, men flere hadde spurt om jeg ville stille. Til slutt sa jeg «ja» - med skrekkblanda fryd. Dette blir veldig spennende!

- Hvilke saker brenner du mest for?

- Jeg synes det er viktig at NITO er like relevant i alle livsfaser, for alle kan bidra. Synlighet er også avgjørende – spesielt i den samfunnspolitiske debatten. Der bør NITO ha en tydelig stemme.

- Er det noe konkret du tenker på?

- Det er mye prat om energiløsninger i samfunnet – men kjernekraft blir knapt nok nevnt. Uten å utelukke vindkraft, vannkraft og solenergi mener jeg at kjernekraft kan løse mange av utfordringene vi står overfor.

- Det må kanskje diskuteres mer?

- Jo, men det er avgjørende at alle aspekter rundt teknologien løftes fram. Jeg mener NITO kan bidra til en mer kunnskapsbasert tilnærming til debatten om kjernekraft.

- Hva er viktig i livet ditt?

- Den indre kretsen - samboeren min, tvillinggutter på 12 år og ei jente på 9. De gir mening i livet, er førsteprioritet - alltid, og alt annet kommer i andre rekke.

- Hva gjør du i fritida?

- Da går det i trening, logistikk, og stevner. Barna er aktive svømmere, og på grunn av deres smittende engasjement gjør det meg ingenting å følge dem til morgentrening klokka 05:30.

- Svømmer du selv?

- Jeg kan vel en del teori, men har fått høre at «brystbeinspark, pappa – det kain itj du!» Hehe …

- Men du er sikkert god på andre ting du gjør?

- Jo, jeg prøver å få til litt gitartid, og da bruker jeg en god del tid med metronomen. Klikk-klikk-lyden forfølger meg overalt, og det gjør en jo litt rar - men er også min form for meditasjon.

Kreativitet kan aldri tvinges fram hos meg, og jeg vet aldri når riffet som kan bli en ny låt dukker opp i hodet.

- Hva spiller du?

- Jeg spiller gitar i thrash metal-bandet Exeloume, som vi gjenopplivet i fjor etter ni års stillhet.

- Blir du selv gjenopplivet av musikken – eller hva gir den deg?

- Frihet til å lage noe. Kreativitet kan aldri tvinges fram hos meg, og jeg vet aldri når riffet som kan bli en ny låt dukker opp i hodet. Sist gang et perfekt introriff åpenbarte seg, dro jeg hjem tvert for å spille det inn.

- Og det gikk bra?

- Ja, vers og refreng kom fort på plass, deretter soloen – og rytmeriffet under der igjen. Låta ble hetende Blind billions, og har blitt en av de mest spilte på debutalbumet vårt.

André Ulriksen, bioingeniør, hovedstyremedlem i NITO, gitarist i Exeloume og laboratorieleder hos Resman.
André Ulriksen har mange jern i ilden, men familien kommer uansett alltid først, fastslår han.

- Hvilke planer har bandet framover?

- Vi jobber med å fylle ut ei skive til. Trommene er lagt, men det er ikke sikkert hele andrealbumet blir ferdig i år. Og så skal vi spille tre konserter i vår – i Kristiansund, Trondheim og Oslo.

- Hva med å ha konsert på en NITO-samling?

- Vi har aldri fått forespørsel - men hvis vi får det, skal vi definitivt vurdere det! Det hadde vært kult!

- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?

- Da tror jeg jeg ville jobba på båt, for jeg har alltid vært veldig fascinert av sjøen.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som en stille og litt sjenert kar som trivdes på bakerste benk.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Vi har nylig slått sammen tre laboratorier til ett stort, og jobber med å innføre nye driftsrutiner og bygge kompetansesystemer og team.

- Du får ti minutter med helseminister Jan Christian Vestre. Hva ville du sagt?

- At vi bioingeniører i mye større grad bør bli inkludert i politiske prosesser som angår oss.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- LÅMØ 2025, som samler alle de beste svømmerne i region midt til landsdelens årsklassemønstring i Ålesund i mars. Niåringen er for ung og må vente et år, men tvillingene på 12 skal konkurrere. Vi gleder oss veldig!

Powered by Labrador CMS