Løp til topps på Kilimanjaro

- Kilimanjaro er 5895 meter høyt. Å løpe opp og ned er temmelig ekstremt, hvorfor gjorde du det?

- Jeg var lenge aktiv syklist, men fikk prolaps, måtte opereres og falt av treningen. På en tur til Etiopia og Uganda prøvde jeg løping i høyden og fikk sansen for det. Jeg liker å ha prosjekter, så jeg undersøkte om det var mulig å løpe til toppen av Kilimanjaro. Da jeg fant ut at det ikke krevde klatring, bestemte jeg meg for å trene meg opp til å gjøre det.

- Hvordan gikk det? Du må ha tilbakelagt svært mange høydemeter på kort tid. Var det ikke farlig?

- Jeg startet på cirka 1700 meters høyde, så stigningen var på over 4000 meter og lengden på løypa var cirka 49 kilometer. Jeg fullførte på 13 timer og 58 minutter, og er stolt over å ha greid det. Det kjentes at kroppen måtte klare seg med lite oksygen, jeg var sliten allerede etter et par timer. For å akklimatisere meg gikk jeg to ganger til toppen før jeg løp.

- Du samlet inn penger til Lungekreftforeningen i forbindelse med Kilimanjaro-turen. Hvorfor akkurat lungekreft, og hva ble resultatet?

- Mamma døde av lungekreft i 2004, derfor valgte jeg å samle inn til det formålet. Jeg håpet på å nå én million, men det ble drøyt 100 000 kroner. Det var skuffende. Jeg mistenker at det knytter seg et stigma til lungekreft, at folk tenker at det er selvforskyldt og at det kan være noe av grunnen til at det var vanskelig å få bidrag.

- Har du flere ekstreme planer?

- Jeg har lyst til å finne et nytt mål å trene mot, men jeg kaster meg ikke over det med en gang. Det tar tid, og det er ikke rettferdig mot familien å gå rett på et nytt prosjekt nå.

- Hvorfor vil du bli bioingeniør?

- Opprinnelig ville jeg bli pilot. Men da måtte jeg ta opp fag fra videregående. I påvente av det tok jeg jobb i en barnehage. Etter hvert fristet ikke lenger et pilotliv med mye reising. Jeg har alltid vært interessert i hvordan kroppen fungerer, og etter at mamma døde ble jeg spesielt opptatt av kreft. Legestudiet virket alt for langt og vanskelig å begynne på for en som hadde passert 30 og trengte å forbedre karakterene sine. Da virket bioingeniør som et spennende alternativ. Jeg sa opp barnehagejobben og konsentrerte meg om å ta opp matematikken fra videregående. Det var det tyngste jeg har gjort i mitt liv, jeg måtte lære meg matte helt fra bunnen av. Men med hjelp fra kjæresten min bestod jeg.

- Hvordan tror du studiekameratene vil beskrive deg?

- Jeg har hørt det bli sagt at jeg er en som står på og ikke gir opp, og at jeg er stresset i eksamensperiodene. Jeg tror også jeg blir sett på som flink til å prioritere, mens jeg sjonglerte skolen, familien og løpsprosjektet var jeg fortsatt sosial.

- Hvordan er det å være en «eldre» student?

- Å begynne å studere i en alder av 35 år var skummelt. Noen i klassen kommer rett fra videregående, og jeg er ordentlig imponert over dem. Jeg tror ikke jeg som 20-åring kunne gått ut og tatt blodprøver. Det er klart at det er en fordel for meg at jeg har mer livserfaring, men jeg merker jo at jeg er like nervøs som de som er mye yngre enn meg når vi skal ut i praksis.

- Hva holder du på med akkurat nå?

- Nå i slutten av mai er det eksamenslesing. Én eksamen er unnagjort, én gjenstår. Ved siden av jobber jeg litt på komponent hos Universitetssykehuset Nord-Norge.

- Du får ti minutter med helseministeren, hva ville du sagt?

- Jeg tenker ikke så mye på politikk for tiden, så det er vanskelig å svare på stående fot.

- Men hva om du kunne sagt noe om bioingeniørutdanning?

- Da ville jeg sagt at utdanningen kanskje burde vært femårig. Den er ganske krevende slik den er, vi må jobbe veldig mye og er innom mange temaer. En master ville latt oss fordype oss mer. Vi burde også hatt flere praksisperioder.

Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Det er mye bra med å være student, men jeg gleder meg likevel til å bli ferdig om et år. Da håper jeg å kunne fordype meg i ett fagfelt og ikke hele tiden tenke at jeg burde lest mer når jeg har lyst til å gjøre noe annet. Nå for tiden sykler jeg innendørs for å kunne se på videoforelesninger mens jeg trener.