Nok en nordisk president

- Ja, hvorfor dominerer Norden? Det er et godt spørsmål. Jeg husker at Gry Andersen (norsk IFBLS-president 2008-2010, red. anm.) en gang sa at vi må slippe til andre selv om de har andre måter å se verden på - og andre måter å lede på. Og det er jo sant! Men det er nå en gang slik at vi får tillit. Jeg tror det kommer av at vi representerer konsensus og demokrati – og at vi er resultatorienterte.

- Ingen murring i kulissene?

- Nei. De andre organisasjonene stemmer jo på oss. Og alle har muligheter til å nominere egne kandidater.

- Da er det bare å gratulere med nylig gjennomført kongress. Hvordan vil du oppsummere den?

- Som veldig bra, selv om jeg ikke rakk så mange av de faglige foredragene. Det viktigste på disse kongressene er kanskje ikke det faglige, men det sosiale og muligheten til å bygge nettverk. Det faglige nivået skal legges høyt, men ikke for høyt – det skal være lav terskel for å sende inn abstract.

- Og gratulerer som president. Føles det bra?

- Det føles «jättebra». Jeg har riktig nok ikke rukket å lande helt ennå, men det er mye å jobbe med og jeg gleder meg til fortsettelsen.

- Ja, hva er de viktigste oppgavene for den neste perioden?

- Det aller viktigste er å styrke IFBLS sin posisjon i WHO. Det er ingen andre som snakker bioingeniørenes sak der. For eksempel: I en klassifikasjon over ulike yrkesgrupper i helsesektoren er bioingeniører plassert feil. Det kommer ikke fram at det er et helserelatert yrke. Det kan få konsekvenser også på nasjonalt nivå, for mange land henviser til denne oversikten. Når klassifikasjonen skal revideres, forhåpentligvis snart, må vi være der med en gang – og påvirke. IFBLS sitt «scientific network of experts» er også viktig. Vi er allerede i gang med å verve eksperter fra hele verden på de ulike fagområdene.

- Det var ingen kontroversielle saker på årets generalforsamling. Er det bare fred og fordragelighet i IFBLS nå?

- Under Maries ledelse de siste to årene har vi tatt noen store skritt framover. Så det stemmer, det var ingen store uenigheter. Jeg tror medlemsorganisasjonene er veldig fornøyde.

- Du og Marie er et godt team?

- Å ja, det fungerer helt fantastisk. Da jeg ble spurt om å stille som president elect for to år siden, visste jeg at jeg skulle samarbeide tett med Marie. Det påvirket beslutningen min om å svare ja.

- Hvorfor ble du bioingeniør – eller biomedicinsk analytiker, som det heter i Sverige?

- Da jeg tok utdanningen var den svenske tittelen faktisk laboratorieassistent. Jeg hadde lyst til å jobbe med kreftdiagnostikk – og histopatologi/cytologi var en av fem fordypningsmuligheter da. Det var en viktig grunn, men jeg visste vel ikke eksakt hva jeg gikk til.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som energisk, positiv og handlekraftig. De husker sikkert også at jeg lo litt for høyt i upassende sammenhenger, for eksempel på forelesninger. Den gamle gjengen treffes faktisk fremdeles – en gang i året.

- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?

- Akkurat nå er jeg hos mammaen min som er syk. Jeg forsøker å jobbe litt innimellom, for jeg må forberede meg til et møte i den europeiske bioingeniørorganisasjonen. Jeg reiser til Portugal allerede i morgen.

- Men til daglig jobber du hos Vårdförbundet i Stockholm. Hva er viktigst der om dagen?

- Hvordan vi skal bli enda mer tydelig som fagforbund for bioingeniører! Vi skal «slipa til vårt arbete» sånn at det er helt klart hva vi står for. 80 prosent av alle bioingeniører i Sverige som arbeider i helsesektoren er medlemmer hos oss (sammen med sykepleiere, jordmødre og radiografer, red.anm.), men vi vil ha med enda flere.

- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- Laboratoriemedisinen er nok blitt enda mer sentralisert – og automatisert. Samtidig er utviklingen innen pasientnær analysering kommet mye lenger og mange vil ha glede av det. Bioingeniørene må sørge for å være der da – og sikre at kvaliteten er god.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Jeg ble bestemor for åtte måneder siden og har dermed fått et nytt lite menneske å glede meg over. De bor et stykke unna – og nå er det snart på tide å reise på besøk igjen. Det blir fint!