Offensiv bakspiller

- Og nå er du akkurat ferdig med én av årets store oppgaver?

- Ja, nettverkstreffet for kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier. Det har fulgt meg siden jeg begynte som rådgiver i BFI i 2003 og ble sekretær for det rådgivende utvalget for kvalitetsutvikling og akkreditering – RUFKA.

- Årets arrangement hadde over 150 deltakere. RUFKAs nettverkstreff har vokst til å bli litt av en institusjon?

- Det er blitt den viktigste møteplassen for kvalitetsansvarlige i medisinske laboratorier. Disse bioingeniørene er ofte alene om arbeidsoppgavene sine. På nettverkstreffet kan de knytte kontakter. Vi har trofaste deltakere som møter opp år etter år, og RUFKA jobber hardt med å kunne tilby dem et relevant program.

- Norsk Akkreditering pleier å ha en fast post?

- De er alltid til stede. For dem er nettverkstreffet en viktig kilde til tilbakemeldinger – spørsmål, forslag og kritikk - fra bioingeniørene.

- Dette var ditt tiende nettverkstreff med RUFKA. Hva har dere oppnådd i løpet av disse årene?

- Hvis jeg skal nevne én ting, vil jeg si at RUFKA har avmystifisert akkreditering. Å være akkreditert begynner å bli normen. Lenge ble det sagt at akkreditering ikke passet for patologiavdelinger, men nå som klinisk patologi ved UNN er akkreditert er enda er barriere brutt.

- Du har også jobbet med etikk hele den tiden du har vært ansatt i BFI. Har du alltid vært opptatt av yrkesetikk?

- Ja, det har jeg. Det begynte med at jeg var timelærer i etikk ved bioingeniørutdanningen på Høgskolen i Ålesund. Så ble jeg fagstyrets observatør i yrkesetisk råd, og sekretær for rådet da jeg ble ansatt i BFI. Jeg synes det er viktig at yrkesetikken er et praktisk verktøy som blir brukt i hverdagen. Da må man knytte etikken til konkrete eksempler som yrkesutøverne kjenner seg igjen i.

- Før du ble ansatt i sekretariatet var du tillitsvalgt i BFI. Du ble fagstyremedlem i 2000 og nestleder i 2002. Var det vanskelig å gå fra å bestemme til å gi råd?

- Nei, jeg trives med denne rollen. Men jeg har beholdt engasjementet fra tiden som tillitsvalgt, jeg brenner for oppgaven og sakene. Det kan også være en utfordring.

- Ja, for det er ingen hemmelighet at du er å se både tidlig og sent i kontorene i Lakkegata. I tillegg kommer reiser i inn- og utland. Er jobben også hobbyen din?

- Man kan vel si det, men jeg har også andre interesser. Jeg forsøker å skille jobb og fritid, og er forsiktig med bruken av hjemmekontor.

- Hvis du måtte velge én ting BFI skal satse på, hva ville det vært?

- Det er vanskelig å svare på, for da forenkler man virkeligheten. Jeg må få trekke frem to ting: For det første blir det å samhandle med annet helsepersonell og bidra til gode pasientforløp svært viktig fremover. Det andre er at bioingeniørene må være med og styre utviklingen innen pasientnær analysering, og sørge for at den blir til det beste for helsetjenesten som en helhet.

- Nå har du ti år bak deg som «byråkrat». Hvor tror du at du ville vært om du i stedet hadde fortsatt å jobbe på lab?

- Det har jeg aldri tenkt over, men jeg vil tro at jeg hadde hatt en fagstilling innen medisinsk biokjemi eller blodbank. Jeg ville også gått for spesialistgodkjenning.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Det var fordi jeg var interessert i realfag og hadde lyst til å ta en profesjonsutdanning. Jeg regnet med at det ville være lettere å få jobb hvis jeg valgte noe yrkesrettet.

- Hva er det aller beste ved å være bioingeniør?

- Det er kombinasjonen av å jobbe med teknologi og med mennesker. Det er et yrke hvor man får bruke både hode og hjerte.

- Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- Jeg skal følge opp nettverkstreffet og workshopene som ble arrangert denne uka, og sende ut evaluering til deltakerne og legge ut foredragene på BFIs nettside.

- Hva gjør du om ti år?

- Med fortsatt god helse og en spennende jobb så er jeg fornøyd.

- Hva gleder du deg aller mest til akkurat nå?

- Å dra til London på en ukes engelskkurs. Jeg jobber mye med internasjonale saker, som EUs stikkskadedirektiv og organisasjoner som EPBS og IFBLS (henholdsvis den europeiske og den verdensomspennende bioingeniørorganisasjonen, red. anm.). For å ha påvirkningskraft, er det viktig å skjerpe språkferdighetene.