På Facebook med faget

Målet er først og fremst å få flere ungdommer til å søke bioingeniørutdanning. Men hun mener også at yrket fortjener mer oppmerksomhet. Sammen med Regine Forstrønen Torsvik har hun derfor startet facebooksiden «Bioingeniør UiT».

De to studentene legger ut små snutter fra praksis og fra undervisning på skolen, ofte illustrert med bilder av blide medstudenter i aksjon. I slutten av september, for eksempel, var studentene i praksis ved Klinisk patologi på UNN. På FB-siden fortalte de om innstøping av vev, om skjæring av syltynne snitt, og om ulike fargemetoder. En annen dag var det høstens kick-off for studentene på helsefag som var tema. En tredje ble stormaskinene på medisinsk biokjemi forklart og vist fram.

- Hvorfor gjør dere dette?

- Først og fremst for å gjøre yrket og utdanningen mer kjent. Det er irriterende at så få vet hva vi driver med. Den viktigste målgruppa er ungdommer som lurer på hvilken utdanning de skal velge. Vi håper at det vi forteller fra studiet er så pass interessant at flere søker. Her i Tromsø sliter bioingeniørutdanningen med å få nok søkere, og vi vil jo ikke at den skal bli nedlagt. Kanskje kan denne facebooksiden være med på å hindre det?

- Hvordan fikk dere ideen?

- Fra studieveilederen vår. Han ønsket en slik side, men han ville at det skulle være studentenes egen, ikke noe lærerne laget. Han mente det ville være mer interessant for unge mennesker å lese om studentenes personlige opplevelser. Så han utfordret oss – og Regine og jeg tok på oss oppgaven.

- Hvordan har responsen vært?

- Bra. Vi har en god del sidevisninger og vi får av og til spørsmål om studiet. Da svarer vi så ærlig og ordentlig som vi kan.

- Dere legger ut mange fine bilder. Flere av dem ser profesjonelle ut?

- Vi startet med mobilbilder, men vi fant snart ut at det ble for dårlig. Nå går vi mer grundig til verks med speilreflekskamera. Heldigvis er medstudentene blitt vant med at vi stadig drar fram kameraet, og de fleste stiller villig opp på bildene.

- Dere er ferdigutdannet til våren. Hva skjer med siden da?

- Da gir vi stafettpinnen videre til studenter i enten første eller andre studieår. Siden skal bestå, selv om vi takker for oss.

- Hvorfor valgte du bioingeniørstudiet?

- Fordi biologi var det desidert morsomste faget på videregående. Jeg vurderte å gå rett på en bachelor – og etter hvert master – i biologi, men så leste jeg om bioingeniørstudiet. Det var spesielt pasientkontakten som appellerte til meg. Jeg vil gjerne ha et yrke hvor jeg kan hjelpe andre.

- Hvordan tror du studiekameratene kommer til å huske deg?

- Som sprudlende og energisk. Jeg flirer mye. Forhåpentligvis husker de meg som hjelpsom også, men det gjelder i grunnen hele kullet. Vi hjelper hverandre når det trengs. Mulig de også husker at jeg er flittig. Jeg jobber mye med skolearbeid.

- Hvilke oppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- I dag har vi statistikkseminar. Det vil si at vi sitter samlet og løser oppgaver, mens læreren er til stede. Det fungerer veldig bra. Vi kan jobbe selvstendig, men har samtidig en person i nærheten som kan hjelpe hvis vi står fast. Akkurat nå holder jeg på med en oppgave der et apparat på UNN sammenliknes med et tilsvarende her på skolelaboratoriet. Statistikk er gøy, men krevende. Man må kunne teorien!

- La oss se ti år fram i tid. Hvor tror du at du arbeider? Og hva er den største endringen på laboratoriet sammenliknet med i dag?

- Om ti år regner jeg med at jeg har en mastergrad. Jeg jobber sikkert på et sykehuslaboratorium, men jeg vet ikke helt hvor. Kanskje med hematologi? Det er det morsomste faget akkurat nå. Jeg regner med at laboratoriehverdagen er enda mer automatisert og at bioingeniører jobber enda mer med kvalitet.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til å bli ferdig med fire eksamener! Vi skal ha to nå før jul og to etter. Like etter påske skal vi i gang med bacheloroppgaven – og det ser jeg fram til. Da får vi jobbet selvstendig på laboratoriet og forsket litt. Jeg gleder meg dessuten til å reise hjem til jul til Rindal på Nordmøre. Det er alltid hyggelig å treffe gamle venninner og familien.