Professor Berg og miljøgiftene

- Du fikk opprykk til professor i januar i år – hvordan kjennes det? 

- Ikke så annerledes, det er bare en tittel som er hefta på. Men litt deilig også, for det var en stor jobb å skrive opprykksøknaden – den ble 26 sider lang.

- Hvorfor det?

- Fordi man må bevise at man oppfyller kriteriene man blir vurdert på, som forskningsaktivitet, ekstern finansiering, undervisning, administrasjon og ledelse. Og så må man begrunne forskninga si, og vise at den har betydning.

- Hva er bra med å bli professor?

- Det gir mer tyngde når man søker om midler, og kanskje mer gjennomslag hvis man vil påvirke politisk. Det er dessuten et kvalitetsstempel, og så er det fint å være et godt eksempel for studentene på bioingeniørutdanninga. Som bioingeniører har vi alle muligheter!

- Finnes det mange bioingeniørprofessorer?

- Det er vanskelig å finne ut av fordi man bruker vanligvis bare professortittelen og ikke bioingeniørtittelen i tillegg. Jeg vil fortsette å kalle meg bioingeniør, for da skjønner folk hva min kjernekompetanse er.

- Og hva er ditt fagområde?

- Medisinsk biologi og laboratorieteknologi - det innebærer en miks av toksikologi, metabolsk sykdom, biomarkører, endokrinologi og miljøgifter.

- For fem år sida skrev Bioingeniøren om miljøgiftlaboratoriet i Tromsø, og da var konklusjonen at vi alle er marinert i miljøgifter – er det like ille fremdeles?

- Ille og ille. For de gamle miljøgiftene, som vi kaller legacy, er nivåene synkende fordi de ikke produseres lenger. Men det introduseres hele tiden nye kjemikalier, så det vil alltid være en blanding av nye og gamle gifter i miljøet. Det gjør det vanskelig å undersøke effekten av én og én miljøgift på helsa vår. Dette er noe vi forsker på.

- Hva med PFAS?

- Det er fluorerte og akkumulerende forbindelser man blant annet finner i skismøring, impregneringer og brannskum. Rundt flyplasser og steder der man øver på brannslukking er det ofte hotspots med høy konsentrasjon. Konsentrasjonen av flere typer PFAS stiger fremdeles i blodet hos mennesker, det har vi sett i Tromsøundersøkelsen.

- Hvorfor forsvinner det ikke?

- Stoffene brytes sakte ned, og akkumulerer i naturen og i det vi spiser. Om vi sluttet å produsere PFAS i dag vil det ta år før vi ser en nedgang. I Norge og i arktiske strøk har befolkningen større risiko for å bli eksponert for miljøgifter.

- Hvorfor det?

- Fordi vind og havstrømmer frakter dem oppover mot Arktis – noe som kalles grasshopper effect. Derfor kommer vi ikke unna selv om vi skulle være flinke og ikke produsere noen miljøgifter selv.

- Noen influensere har begynt å bruke oksetalg i stedet for hudkrem fra butikken – er det en god ide?

- Det kan jeg ikke svare på for jeg har ingen erfaring med oksetalg, men jeg ville heller valgt et naturlig produkt enn å kjøpe noe med syntetiserte kjemikalier i seg.

- Hva er det rareste du har gjort i jobbsammenheng?

- Dratt til Gran Canaria og forsket på folk med psoriasis. De solte seg noen minutter på hver side før de fikk ta på solkrem. Vi isolerte celler fra blodprøvene deres for å se på hvorfor inflammasjonen ble bedre av sollyset. Det var den første forskninga jeg jobbet med.

- Hva liker du ved å jobbe med forskning?

- At ingen dager er like. Det er nye prosjekter hele tiden, og da tvinges man til å holde seg oppdatert.

- Hva er viktig i livet ditt?

- Familien, hunden og jobben. Det å glede meg til å dra på jobb hver dag - det er kjempeviktig!

- Hvorfor det?

- Man blir positiv, og jobben blir enklere. Når jeg skal gjøre noe som er vanskelig pleier jeg å dra meg opp i bilen på vei til jobb med «Dette blir lett, dette greier du». Man kan overbevise hjernen.

- Fungerer det?

- Ja, men i forskning er det jo alltid litt prøving og feiling, og det kan hende man er helt på jordet når man foreslår hypoteser. Men man skal være litt sprø! Hvis man ikke prøver noe nytt, kommer man jo aldri videre.

- Apropos viderekommen - stemmer det at du synger i et kor for viderekomne?

- Jo, jeg synger i TAKk - Tromsø Akademiske Kvinnekor ved UiT. Jeg er usikker på hva som legges i ordet viderekommen, men jeg syns vi er ganske proffe – vi har opptaksprøve, og holder mange konserter ved ulike seremonier og arrangementer ved UiT.

- Hvordan går det oppi all forskninga?

- Det er veldig enkelt å poppe ut av kontoret og synge en sang eller to når man allerede jobber på UiT.

- Hva slags sanger synger dere?

- Vi synger alt fra klassiske verker til bulgarsk folkemusikk. Flere i koret er god til å oversette, så vi synger en del på samisk – og det er kjempefint.

- Hvilken stemme synger du?

- Jeg synger den lyseste sopranen, som vi kaller S1-1.

- Oi – det er sinnssykt lyst. Synger du i flere kor?

- Nei, men jeg deltar i prosjekter ved forespørsel, blant annet har jeg sunget med operakoret til Arktisk filharmoni. Det siste jeg var med på var Carmina Burana, med Musikkonservatoriet i Tromsø.

- Hva gir det deg å synge i kor?

- Det er fantastisk! Det er sosialt, avslappende og godt for helsa. Forskning viser at det senker blodtrykket.

- Og når blodtrykket er lavt – hva gjør du ellers i fritida?

- Da spiller jeg fotball to ganger i uka sammen med andre «old girls». Det er mest moro, og vi kaller det artigfotball.

- Er det flere i familien som spiller?

- Ja, begge guttene mine spiller aktivt på Reinen idrettslag. Det blir mange fotballkamper med pc i sekken, så jeg kan jobbe litt fra sidelinja ved behov.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Jeg arbeider på lab med et forskningsprosjekt, skriver en fagartikkel til Bioingeniøren om digital ferdighetstrening, og ser på muligheten for å utvikle fleksibel bioingeniørutdanning her i nord.

- Du får ti minutter med helseminister Jan Christian Vestre. Hva ville du sagt?

- Jeg ville byttet han ut med utdanningsministeren og sagt at de må tildele mer finansiering til utdanning i Nord Norge, for å utdanne flere bioingeniører til landsdelen vår.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Jeg gleder meg til våren, sommeren, fotballturneringer og ferie. Men også å planlegge en forskningstermin på tre måneder i Valencia – der jeg skal besøke ei forskningsgruppe.