Folk
Revisor i farta
Mange gjesper av ord som «risikostyring», Lene Bjøntegaard brenner for slikt.
Helse Sør-Østs ferske internrevisor har mange gjøremål og mye nytt å sette seg inn i. Så hektisk er det for tiden, at avgangshallen på Gardermoen er det eneste stedet det lar seg gjøre å møte henne ansikt til ansikt.
Flyet, som skal ta henne til revisjonsoppdrag på Sørlandet, går klokken fem denne ettermiddagen. Bjøntegaard har planlagt å være tidlig ute. Hun sjekker inn halvannen time før takeoff og har litt tid å slå i hjel.
- Konsernrevisjonen er navnet på din nye arbeidsplass. Hva driver dere med?
- Vi er en uavhengig og objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon, organisert under styret i Helse Sør-Øst.
- Er jobben deres å ta folk hvis de gjør noe feil?
- Nei, målet vårt er ikke at noen skal tas. Interne revisjoner er et verktøy for kontinuerlig forbedring av sykehusenes virksomhet. Konsernrevisjonen gjør interne revisjoner i hele foretaksgruppen og rapporterer til RHF-styrets revisjonsutvalg. I tillegg gir vi råd som skal bidra til å holde orden og sikre kontinuerlig forbedring hos enhetene vi reviderer. Men ute i de enkelte helseforetakene gjør man også egne interne revisjoner på ulike nivåer.
- Hva går arbeidet i konsernrevisjonen ut på, rent konkret?
- Vi undersøker helseforetakenes prosesser for styring og kontroll. Er de på plass? Virker de som forutsatt? I år har vi blant annet gjennomgått systemene for å ivareta ulike mål og krav ved utskriving av pasienter.
- Hvem jobber i konsernrevisjonen?
- Noen har helsefaglig bakgrunn, andre har erfaring fra Riksrevisjonen. Med tanke på utdanning og yrkesbakgrunn, er vi en veldig sammensatt gruppe. Men vi har faglige standarder og etiske regler som alle jobber etter. Jeg synes det er viktig å få folk til å forstå at intern revisjon er et eget fagområde. Skal interne revisjoner være nyttige, må de som utfører dem ha revisorkompetanse. Det gjelder også for revisjoner helt ned på divisjonsnivå.
- Du har tidligere arbeidet som overbioingeniør på sykehuset i Elverum, og har spesialistgodkjenning innen kvalitetssikring. Nå kom du fra jobb som kvalitetsrådgiver i Divisjon for diagnostikk og teknologi på Ahus. Hvorfor ville du bli internrevisor på RHF-nivå?
- Jeg trivdes godt på Ahus, og lærte mye om kvalitetsutvikling og interne revisjoner. Men den nye jobben min er også spennende, og reiseveien hjem til Elverum er mye kortere fra konsernrevisjonens kontor på Hamar. Jobbskiftet fører til at jeg fjerner meg fra bioingeniørfaget, men erfaringene fra kvalitetsarbeid får jeg fortsatt bruk for.
- Det er tydelig at du brenner for kvalitetssikring og revisjon, noe mange vil stemple som litt tørt og kjedelig. Hva er det ved disse fagfeltene som tiltrekker deg?
- Systemtenkningen liker jeg. Sykehus er komplekse organisasjoner. Et godt system gir sparte ressurser, trygge ansatte og legger til rette for kontinuerlig forbedring. Jeg er også opptatt av hvordan man minimerer risiko gjennom planlegging.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Jeg har to tanter som er bioingeniører, men visste likevel ikke så mye om faget da jeg begynte på Høgskolen i Oslo i 1992. Bioingeniør ble valget mitt fordi jeg ville ta en yrkesrettet utdanning.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- De som jobbet tett med meg, husker meg nok som tydelig og målbevisst når jeg engasjerte meg i noe. Men generelt tror jeg ikke at jeg stakk meg ut – hverken faglig eller sosialt.
- Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt med akkurat nå?
- Nå skal jeg være med til Sørlandet sykehus for å lære mer om hvordan konsernrevisjonen jobber. Der blir det travle dager. Vi skal snakke med mange ansatte på ulike nivåer i helseforetaket.
- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- Det er vanskelig å svare på, siden jeg er ny i jobben. Men jeg har arbeidet i helseforetak i mange år, og har lagt merke til en økende bevissthet rundt kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Den trenden vil nok fortsette.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg er en «skal bare»-person. Skal alltid gjøre ett eller annet først, og så skal alt bli bra. Nå prøver jeg å være mer til stede i øyeblikket, så jeg vil heller si hva jeg er glad for akkurat nå. Det er ganske enkelt at alt står bra til hjemme, og at jeg har spennende oppgaver på jobb.