Overlege Herbert Palmer kom hjem fra et studieopphold i USA i 1949. Der så han at de medisinske laboratoriene var bemannet med personell som ikke var videreutdannede sykepleiere, men spesialutdannet teknisk helsepersonell. Han startet en slik toårig utdanning av laboratoriemedisinsk personell ved sykehuset i Drammen. Starten var i «det små». Han begynte forsiktig med å ta opp to elever til opplæring; Solveig og Reidun. Opptaksgrunnlaget var examen artium, helst med reallinjen. Senere har bioingeniørene, som kjent, utviklet seg til å bli en statsautorisert helsepersonellgruppe med eget bachelor- og masterprogram. Utdanningen finnes i dag ved universiteter og høgskoler fra Tromsø i nord til Fredrikstad i sør.
Solveig Sannes virket i alle sine yrkesaktive år tilknyttet laboratoriene ved Drammen sykehus, først som «menig» bioingeniør. Etter hvert overtok hun oppgaven som instruktør. Hun skaffet seg videreutdanning ved Rikshospitalet og gikk over i stilling som høgskolelærer ved Statens bioingeniørutdanning.
Solveig var et muntrasjonsråd i enhver arbeidssetting. Godt humør og stor faglig innsikt kjennetegnet henne. Alltid interessert i ny kunnskap og i sine «elever». Som tidligere kollega lyser jeg fred over Solveigs minne.
Aslaug Hafskjold
