Sommervikar på lokalsykehus

Mens andre nyter sol og varme ved sydligere breddegrader, er Mathilde Skistad Homstad godt i gang med sitt første sommervikariat som bioingeniørstudent. Regn og atter regn til tross, hun synes det går bra med laboratoriearbeidet. At hun ikke kjente et eneste menneske i Nordfjord fra før, har ikke bydd på problemer. Sosial som hun er, har hun fort blitt kjent med både kolleger og dem hun deler bolig med.

– Hvorfor i all verden søker en nordtrønder seg til Nordfjord?

– Jeg søkte sommerjobb i Namsos, men de trengte ikke flere. Derfor søkte jeg nesten overalt, blant annet i Førde. De ringte meg, og spurte om jeg kunne tenke meg å søke på Nordfjord sjukehus.

– Reise mutters alene til en bygd du knapt har hørt om. Du er modig!

– Ja, jeg var spent og visste ikke hva jeg gikk til. Det er mye å sette seg inn i, men bare etter to uker synes jeg det går bedre og bedre. Den første uken var jeg sammen med en av de fast ansatte bioingeniørene hele tiden. Nå klarer jeg meg stort sett alene. De på laboratoriet er kjempetrivelige og sosiale mennesker. Er det noe jeg lurer på, spør jeg. Og jeg spør heller en gang for mye enn for lite. Det er ikke kjekt å gjøre feil.

– Hvorfor valgte du bioingeniørstudiet?

– Jeg liker godt kjemi og biologi, og interesserer meg for hvordan kroppen fungerer. Egentlig var jeg ikke helt sikker på hva yrket gikk ut på. Jeg stilte med blanke ark, men har ikke angret et sekund.

– Fortell om framtidsdrømmene dine.

- Jeg aner rett og slett ikke, men jeg synes biokjemi er interessant, og tror nok jeg kommer til å ta en master. Vi får se. Men jeg kommer ikke til å hoppe over til et annet fagområde. Jeg er veldig fornøyd med valg av studie.

- Det ryktes at du er eventyrlysten, og at du blant annet har hangglidet i Rio de Janeiro?

– Da jeg gikk på Karmøy folkehøgskole i Kopervik reiste vi Sør Amerika på tvers. Vi begynte i Peru, dro videre til Bolivia og deretter til Brasil. Vi gjorde alt vi klarte å presse inn på fem uker. Hanggliding var moro, men det absolutte høydepunktet var Machu Picchu, inkaenes tapte by i Peru. Senere dro vi to uker til Kina. Da var vi skikkelige turister. Fritiden bruker jeg ellers til venner, trening og turer. Fjellturer blir det god anledning til her i Nordfjord. Jeg har gått flere allerede.

– Hva er fordelene ved å jobbe på et lite sykehus?

– Vi får prøve alt og har varierte arbeidsoppgaver. Jeg tror vi får mye mer ansvar enn vi ville fått på et større sykehus. I sommer er vi stort sett bare fire på jobb, to av oss er studenter. Vi får gjøre masse forskjellig og lærer mye.

– Studiedagene kommer definitivt til en slutt en dag. Hvor og med hva ønsker du å jobbe?

– Jeg regner med å ende opp i Namsos til slutt. Det blir noe innen biokjemi, og jeg vil jobbe med mennesker. Jeg liker pasienter, og synes det er koselig å slå av en prat. Kanskje blir det forskning også, men da må jeg først ta en master.

– Hvilke konkrete arbeidsoppgaver har du?

– Under morgenrundene tar jeg blodprøver. Så analyserer jeg det som har med hematologi og koagulasjon å gjøre. Det er alltid spennende å se resultatene på prøvene. Siden sykehuset er lite, kjenner vi ofte igjen pasienter som ligger inne en stund. Da kan det være litt kjipt dersom vi ser på analysesvarene at pasienten ikke blir friskere under sykehusoppholdet.

– Hvordan tror du medstudentene vil huske deg?

– Som ei glad og positiv jente som er flink på skolen, og som samtidig nyter studietiden og finner på masse gøy. Noen vil nok huske meg som litt rastløs. Jeg må alltid ha noe å gjøre, og liker ikke å sitte hjemme.

– La oss se ti år fram i tid. Hva tror du vil bli den største endringen i utdanningen og i yrket?

– Så langt har jeg ikke tenkt. Mye mer blir nok automatisert.

– Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

– Det skal bli hyggelig å få besøk av familie og venner her på Nordfjordeid, men det jeg gleder meg aller mest til er å treffe de andre studentene igjen. Jeg stortrives med studielivet, og synes tiden går altfor fort. Jeg gruer meg til studietiden er over.