Spesialist i ledelse

- Gratulerer med å være dobbel spesialist. Hvorfor gjennomførte du spesialistløp nummer to?

- Da jeg ble seksjonsleder i 2018 skjønte jeg at jeg ikke kunne opprettholde spesialistgodkjenningen i kvalitetssikring innen hematologi lenger. Men jeg ville gjerne ha en spesialistgodkjenning, og dermed kunne inspirere andre til å bli spesialister. Løsningen ble å ta spesialistgodkjenning innen laboratorieledelse.

- Hvorfor mener du at flere bioingeniører bør bli spesialister?

- Det er en fin metode for å formalisere kompetanse. For meg handler det også om yrkesstolthet, og å vise hvem vi bioingeniører er og hva vi kan. Noen helseforetak har dessuten lønnstillegg for bioingeniørspesialister, på Oslo universitetssykehus er det på 20 000 kroner. Har sykehuset ditt ikke slikt tillegg i overenskomsten, kan du be om lønnssamtale og forhandle om å få uttelling.

- Hva skal til for å bli spesialist?

- Hvis du har tatt 30 studiepoeng videreutdanning og har jobbet en stund, så er du nok kommet langt på vei. Men du må også skrive spesialistoppgave. Hvis du kommer rett fra bachelorutdanningen og ikke har fått gjort så mye ennå eller deltatt på kurs, er veien litt lengre. Men en spesialistgodkjenning er mye hva du gjør den til. Det er du som velger ditt eget spesialistområde.

- Og du spesialiserte deg i laboratorieledelse. Oppgaven din handler om organisasjonskultur på laboratoriet. Fortell mer om den!

- Organisasjonskulturen forteller noe om hvordan vi har det på jobb. Det som kjennetegner laboratorier er at vi har strenge rammer og prosedyrer. Vi gir også mange tilbakemeldinger av typen avviksmeldinger og korrigeringer. Slik greier vi å levere det vi skal – standardiserte prøvesvar. Ulempen er at vi kanskje korrigerer for mye, slik at det oppfattes som negativ kritikk. Jeg er også opptatt av sjargong og språk på arbeidsplassen. Hvilke historier forteller vi på pauserommene? Er det historier om den gangen vi reddet et liv, eller ler vi av noen som gjorde en feil?

- Hva kan lederen gjøre for å hindre at kvalitetsfokus bikker over i usunn detaljstyring?

- Man kan passe på å ikke ha flere prosedyrer enn strengt nødvendig, og skille mellom hva som er påbudt og hva som er valgfritt.

- Hvordan er arbeidsmiljøet i din seksjon på Rikshospitalet nå under pandemien?

- Jeg synes det er godt, men koronaen har naturlig nok skapt litt misnøye. Vi må droppe hyggelige aktiviteter, som for eksempel internasjonal matdag. Men nå har vi en digital konkurranse, så det går an å ha sosiale aktiviteter som oppfyller smittevernreglene.

- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

- Jeg hadde egentlig planlagt å bli marinbiolog og forsker, men jeg endret søknaden min bare dager før fristen. Jeg ble påvirket av en bekjent som fortalte at hun skulle ta bioingeniørutdanning.

- Så slik ble du bioingeniør. Men du kunne jo likevel blitt forsker?

- Ja, og jeg gjorde bacheloroppgaven min i et forskningsmiljø. Da fikk jeg se hvor omfattende forskning er, og hvor mye byråkrati det er. Søknader om midler og tillatelser. Det hadde jeg ikke tenkt over.

- Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?

- Som engasjert i studentpolitikken. Jeg hadde en god del verv. Derfor fikk jeg en omgangskrets med folk fra forskjellige studier på det som da het Høgskolen i Sør-Trøndelag, og nå er en del av NTNU.

- Er du fortsatt like engasjert?

- Vel, jeg er med i BFIs spesialistkomité og er leder for RUMBIO, det rådgivende utvalget for medisinsk biokjemi, hematologi og koagulasjon.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Jeg var nylig ferdig med et Skype-møte om medisinsk-teknisk utstyr. Og så rakk jeg akkurat å løpe for å ta influensavaksine før dette intervjuet.

- Er dere ekstra flinke med å vaksinere dere i disse pandemitider?

- Ja, vi har god vaksinedekning – jeg mener den er på 85 prosent. Bioingeniørene tar ansvar for pasientene, og tenker nok også på at de skal redusere risikoen for å spre smitte og bidra til at kolleger havner i karantene.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

- Jeg vet ikke helt om ti minutter er nok. Men jeg ville sagt at laboratoriene er hjertet i sykehusene. Tenk hva som ville skjedd om alle laboratoriene la ned driften en hel dag! Jeg ville også sagt noe om hvordan helsetjenesten er organisert. Jeg vil ha mindre byråkrati i hverdagen og mer myndighet lokalt i helseforetakene.

- Blir det ikke vanskeligere å koordinere hvis sykehusene skal bestemme mer selv?

- Det trenger det ikke bli. Man kan da samarbeide og samordne selv om det er mer lokal frihet.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- At smittetallene går ned og livet blir mer som normalt igjen. Man blir sliten av smitteverntiltakene. Jeg gleder meg til den dagen det igjen går an å gi en kollega en klem.

Vil du vite mer om BFIs spesialistgodkjenning for bioingeniører og hvordan du kan bli spesialist? Se Bioingeniørfaglig institutts nettsider på nito.no. Du kan også kontakte BFI på Facebook.