Studentstemmen

Av GRETE HANSEN, journalist

- Men det har vært lærerikt også. Vi studenter har erfart at vi kan møte mye uventet og komme oss igjennom det. Vi har også lært hvor avhengig vi er av sosiale kontakter. Digital «Strikk og drikk» og quiz er greit nok, men det erstatter ikke de virkelige møtene.

- Men nå er det sommer og Norge åpner forsiktig igjen. Hvordan har du det nå?

- Greit nok. Jeg har sommerjobb på bakeriet her i Malvik. Skulle gjerne hatt sommerjobb på lab, men det fikk jeg ikke. I grunnen kan det være bra å gjøre noe helt annet – få luftet hodet etter mange store eksamener.

- Ja, hvordan gikk det med eksamen?

- Det gikk helt greit. Jeg tar utdanningen på fire år for å kunne bruke mer tid på de tunge teoretiske fagene. Jeg har ADHD og problemer med å konsentrere meg. Men eksamen gikk faktisk bedre enn forventet.

- I debattinnlegget til Adresseavisen skriver du blant annet: «Vi trenger en interaktiv undervisning, færre arbeidskrav og lengre frister». Var det en kritikk av lærerne dine på NTNU? Burde de gjort ting annerledes?

- Ikke av lærerne nødvendigvis, de har ikke så stort handlingsrom. Det var mer en generell kritikk av universitetsstrukturen under koronaen. Det var liksom bare å holde på som før – gjøre det samme, men digitalt. Det var en enkel løsning på noe som ikke var enkelt. Vi fikk færre muligheter til å stille spørsmål – til å ha dialoger. Jeg har ikke løsningen, jeg er jo ikke pedagog, men dette burde universitetsledelsen vurdert mer kritisk.

- Har du råd til lærerne hvis det skulle komme en fjerde bølge til høsten?

- Ikke tenk at vi unge er så gode på digitale medier at det sikkert går bra. For vi sliter med å følge med. Så vær kreativ! Bruk gjerne nye læringsformer. Når det er sagt; vi har mange gode forelesere på utdanningen vår.

- Jeg har googlet deg og fant et klipp fra Norske Talenter på TV2 der du synger og spiller gitar. Har du tid til å drive med musikk i disse dager?

- Å, fant du det klippet?? Det er fra 2015, da var jeg 15 år. Jeg har gjort mye som jeg er mer fornøyd med. Men ja, jeg driver med musikk. Jeg har vært vokalist i et hardrockband i seks år. Jeg sluttet nylig og nå er jeg mer opptatt av å skrive og produsere musikk.

- Jeg fant også ut at du er fylkestingspolitiker for Rødt i Trøndelag. Du er et aktivt menneske?

- Jeg er ei rastløs sjel og jeg liker ikke å være i ro. Jeg jobber faktisk bedre hvis jeg holder på med flere ting samtidig. I tillegg til politikk og musikk trener jeg mye: Svømming, snowboard og skateboard. Å være i ro er ikke noe for meg.

- Men hvorfor ble du politiker? Hvilken sak tente deg?

- Det var skolepolitikk og asylpolitikk. Jeg meldte meg inn i Rød ungdom våren 2016, da den nye fraværsgrensa for videregående skole ble bestemt. Den var jeg veldig imot.

- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde begynt på bioingeniørutdanningen?

- Jeg hadde faktisk ikke bioingeniørutdanning øverst på lista. Der sto det mastergrad i bioteknologi. Men selv om jeg hadde et bra karaktersnitt fra videregående, kom jeg ikke inn. Jeg satte bioingeniør på andreplass – og det ble det. Det var midt i blinken! Det er jo dritartig å være på lab – og å ta blodprøver. Jeg er glad jeg ikke kom inn på bioteknologi. Det hadde blitt for mye teori for meg.

- Hvordan tror du studiekameratene kommer til å huske deg?

- Som hun som var veldig glad i å prate. He – he! Jeg hever stemmen min – tør å si ifra. Jeg er ikke redd for å bli sett.

- Hva gjør du akkurat nå?

- Jeg forbereder meg til neste semester. Tenker over hva jeg vil ha ut av det. I kveld skal jeg dessuten i studio i Trondheim og produsere musikk – og i morgen skal jeg på jobb i bakeriet. Jeg står i disken, vasker, pynter boller og smører bagetter. Det er en fin sommerjobb.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du sagt?

- Først ville jeg spurt; hvor er vaksinen min? Hvorfor kommer den ikke raskere? Så ville jeg bedt ham forklare hva han kommer til å gjøre for at dette ikke skjer igjen. Jeg ville dessuten snakket om antibiotikaresistens. Hvorfor forskes det ikke mer på det?

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Det høres kanskje litt trist ut, men jeg gleder meg til å komme tilbake til skolen (intervjuet ble gjort i slutten av juni. red. anm.). Jeg ser fram til å lære mer om hvordan man jobber på en sykehuslab, til å ha praksis en hel måned, til å treffe lærere, medstudenter og venner på ordentlig – og ikke bare via en skjerm.