Folk
Sykkelfantomet
Hvert pedaltråkk sender Øyvind Burchard Kvarberg nærmere målet: Beina skal styrkes og sponsorer skaffes. I tankene er han allerede godt på vei til kjærlighetens by.
- Hvorfor i all verden skal du sykle fra Oslo til Paris neste sommer?
- For å samle inn penger til en god sak. Team Rynkeby donerer overskuddet til kritisk syke barn, og i Norge går pengene til Barnekreftforeningen, der de øremerkes forskning.
- Hva er Team Rynkeby?
- Det er et veldedighetssykkellag som ble startet i 2002 av det danske selskapet Rynkeby. De elleve syklistene gav 42 000 kroner til barnekreftforeningen i Odense.
- Og hvordan er opplegget i dag?
- Sammenlagt for alle år har det blitt donert over en milliard kroner. Nå er vi 2400 syklister og 550 servicefolk fordelt på 65 lag i ni land, og alle jobber for et felles mål: Å få inn mest mulig penger. Desserten er å få sykle til Paris.
- Men helt til Paris – er det ikke veldig langt?
- Jo, det er rundt 1300 kilometer, men jeg liker å sette meg hårete mål, og da holder det ikke å sykle Østmarka rundt.
- Hvor lang tid tar dette?
- Vi skal bruke cirka ei uke. Da blir dagsetappene på 100-200 kilometer og farten rundt 25 km/t. Det er ikke viktig å komme først, men at alle kommer med.
- Hva blir hardest?
- Å sitte 6-7 timer på sykkelsetet hver dag. Landeveissyklene har null demping og små, steinharde seter - derfor skal jeg ha sykkelshorts med ekstra padding.
- Hva slags sykkel har du?
- Jeg hadde en god landeveissykkel, men solgte den for å få råd til Rynkeby-sykkelen. Som deltakere betaler vi alt til turen selv.
- Hvordan forbereder laget seg?
- Team Rynkeby Oslo trener i en spinningsal på Skullerud Sportssenter, og skal sykle rundt 2500 km sammen før turen. I løpet av året skal vi dessuten skaffe sponsorer, samle inn penger og bli bedre kjent med hverandre. Når snøen forsvinner til våren skal vi sykle utendørs.
- Hva er motivasjonen din for å gjennomføre dette?
- Jeg vil gjøre noe for andre. Og fordi jeg selv har mistet en søster til kreft, vil jeg gjerne støtte saken og samle inn penger til kreftforskning.
- Hva gir selve syklinga deg?
- Sykling er rekreasjon, - ja, nesten som meditasjon der hodet får slappe skikkelig av. Det er viktig å kunne se seg rundt og ha det fint underveis.
- Har du vært med på liknende lange sykkelløp tidligere?
- Jeg var med på Trondheim-Oslo for cirka ti år siden, men måtte gi meg ved Gjøvik etter 40 mil. Sykkelinteressen roet seg litt etter det, men nå skal det bli godt å komme i gang igjen.
- Hvordan trår du til på jobb?
- Jeg utreder avdøde donorer, og har ansvaret for å lære opp nyansatte som skal gå vakt. Vi bruker PCR med smeltepunktsanalyse for å bestemme vevstypen til donor, og prøver å finne en match på transplantasjonslista basert på HLA-antigen og antistoff.
- Finner dere alltid det?
- For de fleste klarer vi det, men enkelte pasienter er veldig sterkt og bredt immunisert og har antistoffer mot nesten alle organdonorer. Siden de kan motta organ fra veldig få, er det viktig å øke antall donorer så flere kan bli transplantert.
For å bli transplantert må man være syk nok til at det ikke finnes andre alternativer, men frisk nok til å tåle operasjonen
- Hvordan er det å jobbe med dette?
- Det er en trist og en fin jobb på samme tid, for noen dør og andre får et nytt liv. Organdonasjon er en bra ting, og det er spennende å følge med fra utredning av donor frem til transplantasjon.
- Hvordan står det til med transplantasjonslistene nå?
- Nyrelista blir bare lenger og lenger – der tror jeg det er over 500 mennesker på vent nå, bare i Norge. For å bli transplantert må man være syk nok til at det ikke finnes andre alternativer, men frisk nok til å tåle operasjonen og de immundempende medisinene.
- Hvem er viktig i livet ditt, og hvorfor?
- Samboeren min Mikaela, familie, venner og jobben. De skaper kontinuitet i livet, samtidig som det er noe å holde fast i. Livet går så fort - jeg fylte akkurat 30 år.
- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?
Da ville jeg blitt kjemiingeniør, eller dataingeniør. Som tidligere gamer er jeg ganske opptatt av datating.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Jeg tror de husker meg som stille, rolig og forsiktig. Jeg kom rett fra videregående og var yngst i klassen.
- Hva arbeider du med akkurat nå?
- Nå holder jeg på å lære opp nye kolleger, og det er veldig gøy. De skal bli så sikre og selvstendige at de kan ha vakt og utrede avdøde donorer alene om natta.
- Du får ti minutter med helseminister Jan Christian Vestre. Hva ville du sagt?
- Jeg ville bedt han om å gå foran og oppfordre folk til å prate med sine pårørende om organdonasjon. «Si det for å bli det» er slagordet, men man kan også registrere seg på HelseNorge. Jeg vil også at han skal bevilge mer til forskning på barnekreft.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- På søndag er den første tretimers maratonspinningen med laget, og det ser jeg fram til! Og så gleder jeg meg til våren når vi mottar den gule Team Rynkeby-sykkelen.
Vil du støtte innsamlingen? Team Rynkeby Norge finner du her!