Taler laboratorienes sak

- Lykkes dere med å få gjennomslag?

- Vi har i hvert fall ropt høyt. Vi har ikke vært snille, stille bioingeniører. Likevel er jeg usikker på hvor godt vi har blitt hørt. Laboratoriemedisin blir tatt litt for gitt, selv om det ikke går an å drive sykehus uten oss. Men det er nok også andre avdelinger som synes de ikke blir hørt.

- Hva er problemet?

- Det gjelder særlig areal og planen om en utbygging i to faser. Vi er redd det blir for lite plass i de nye bygningene på Gaustad ved Rikshospitalet. Dessuten er det planer om å la mye av laboratoriedriften bli igjen på Ullevål til byggefase 2 er fullført på Gaustad. Det vil gi logistikkutfordringer og vi mener risikoen ikke er godt nok vurdert. Svartiden på prøver kan bli lengre med laboratoriedrift på to steder.

- Er det sikkert at disse planene blir noe av? I siste styremøte i Helse Sør-Øst ble det vedtatt å se på muligheten av fortsatt sykehusdrift på Ullevål?

- Jeg er kanskje farget av prosessen jeg har vært med på, men jeg tror det går mot utbygging på Gaustad og Aker og nedleggelse av Ullevål. Men uansett hvordan fremtidens OUS blir, er det viktig at laboratoriene får den plassen de trenger.

- Hvordan blir fremtidens laboratorier i OUS?

- På Gaustad ser man for seg en stor automasjonshall for analyser fra medisinsk biokjemi, mikrobiologi og kanskje transfusjonsanalyser. Spesiallaboratoriene er tenkt å ligge på Rikshospitalet. Radiumhospitalet og Aker – som skal være lokalsykehus med akuttfunksjoner - får kjernelaboratorier med døgndrift. Kjernelaboratoriefunksjonene på Radiumhospitalet vil naturlig nok være tilpasset kreftpasienter. Radiumhospitalet ligger litt foran i løypa, utbyggingen vil være ferdig i 2023.

- Hvilken kompetanse trenger bioingeniørene som skal jobbe i fremtidens laboratorier?

- Kvalitet, IKT og bioinformatikk blir stadig viktigere, det samme gjelder samarbeid på tvers av profesjoner. Det vil for eksempel være driftseffektivt om bioingeniørene kan feilsøke store og kompliserte automasjonslinjer og rette noen feil selv, i stedet for at man alltid må tilkalle serviceingeniør.

- Hva med blodprøvetakingen?

- Om den skal være desentralisert eller ikke må komme an på hva som er mest hensiktsmessig for sykehusdriften. Men det er bioingeniørene, sammen med helsesekretærene, som har mest kompetanse om preanalyse fra utdanningen sin. Derfor er det viktig at det er laboratoriet som har ansvaret for opplæringen av annet helsepersonell som skal ta blodprøver.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Jeg ble kjent med yrket fordi moren min jobbet på kontoret ved laboratoriet i Drammen og tanten min var fysiokjemiker. Jeg likte biologi og tenkte at bioingeniør kunne være det rette yrket for meg. Og det var det. Jeg trives med å jobbe med instrumenter og tolke hematologiplott.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som blid, utadvendt og opptatt av å være på Samfundet. (Studentersamfundet i Trondheim, red.anm.)

- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?

- Anskaffelse av instrumenter for hematologi, morfologi og koagulasjon.

- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- I 2028 er vi på plass i nytt bygg her på Radiumhospitalet, med automasjonshall og nye instrumenter koblet til bånd. Jeg håper at mer kreftbehandling vil samles her, for vi kommer til å ha kapasitet til å håndtere flere prøver enn i dag.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Jeg gleder meg til å få på plass nye instrumenter. Jeg ser også frem til å jobbe videre med prosjekter knyttet til fremtidens Oslo universitetssykehus. Det er et spennende arbeid å være involvert i.