Teknologioptimisten

- Du er blitt spesialrådgiver i Avdeling for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst RHF. Hva går jobben ut på?

- Jeg skal arbeide med IKT-satsingen i helseregionen. Organisasjonsutvikling og gevinstrealisering kalles det jeg skal drive med. Enkelt sagt handler det om å sørge for at vi faktisk oppnår det vi ønsker fra prosjektene. Helse Sør-Øst skal standardisere IKT-systemer innenfor helseregionen. Det blir blant annet ett felles laboratoriedatasystem. Modernisering og standardisering av helseforetakenes IKT-løsninger er skritt på veien mot nasjonale mål, for eksempel innføring av nasjonal kjernejournal.

- Hvorfor sliter helsetjenesten slik med IKT? Hva er hovedproblemet?

- Det har ikke vært noen samordning. Alle helseforetakene har valgt sine egne løsninger, kjøpt inn sitt eget utstyr. Det finnes en skog av ulike IKT-systemer der ute. Og mangelen på samordning har ikke fått konsekvenser for andre enn pasientene. Noen ganger spør man seg om sykehus egentlig kan styres. På samme måte som vi har en nasjonal transportplan, hadde det kanskje vært behov for en nasjonal helseplan?

- Som konserntillitsvalgt for SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter) representerte du NITO, Den norske jordmorforening og Norges farmaceutiske forening. Hva vil du si var det viktigste du var med på å oppnå gjennom ti år som tillitsvalgt?

- At vi fikk til et godt samarbeid på RHF-nivå mellom tillitsvalgte fra ulike organisasjoner i hele landet. De regionale helseforetakene har mye makt. De legger rammer for virksomheten til det enkelte helseforetak. Konserntillitsvalgte må sikre at de ansattes stemmer blir hørt på dette nivået.

- De regionale helseforetakene har fått mye kritikk. Trenger vi dem?

- Jeg er selvsagt fullstendig inhabil, men ja! Når det gjelder IKT, trenger vi regional samordning før det kan tas større grep. Det er så store forskjeller mellom helseforetakene, at jeg ikke tror det ville fungere å tvinge igjennom nasjonale løsninger nå.

- Du takket for deg som tillitsvalgt med et ønske om at NITO blir enda tydeligere og dyktigere til å vise frem ingeniørene og teknologiens betydning – spesielt i helsesektoren. Hva tenker du på da?

- NITO kan profilere medlemmene innen helsesektoren sterkere. Man kan bli flinkere til å peke på løsninger, og fortelle hvordan teknologi kan brukes til å løse bemanningsutfordringer i helsetjenesten, øke pasientsikkerheten og heve kvaliteten på behandlingen. De teknologiskeptiske har i for stor grad fått rå grunnen i samfunnsdebatten. Vi som er teknologer må formidle at mange utfordringer kan løses teknisk, uten at det betyr at vi skal få et kaldere samfunn.

- Hvorfor valgte du å ta bioingeniørutdanning?

- Jeg var genuint interessert i laboratoriearbeid og naturfag, og satte ikke opp noen andre alternativer på søknadsskjemaet. I 1986 begynte jeg på utdanningen ved Rikshospitalet. Det beste ved bioingeniøryrket var å jobbe innenfor mikrobiologi. Et spennende og selvstendig arbeid, hvor det ikke alltid fantes noen fasitsvar.

- Kommer du noen gang tilbake til laboratoriet?

- Nei, jeg tror ikke det. Jeg ble tillitsvalgt på heltid tidlig i 2005. Siden da har det skjedd så mye innenfor faget, at jeg ville trengt mye opplæring for å kunne gjøre praktisk bioingeniørarbeid igjen.

- Hva ser du for deg at du gjør om ti år?

- Jeg håper at jeg jobber med samme type oppgaver som nå, og at vi har tatt i bruk langt mer sofistikerte dataverktøy enn mange av dem vi har i dag. Forhåpentligvis synes da alle helsearbeidere at dataverktøy er viktige hjelpemidler i pasientbehandlingen.

- Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Jeg ser frem til å følge med på innføringen av nytt laboratoriedatasystem i Helse Sør-Øst. Det blir kjempespennende å se hvordan det går med pilotprosjektet i Sykehuset Østfold. Der starter implementeringen til høsten. Neste foretak ut er Oslo universitetssykehus.