«Tenk det, en bioingeniør leder Europas største befolkningsundersøkelse!»

Av GRETE HANSEN, journalist

Når Bioingeniøren ønsker Marit Næss til lykke med gjev jobb, må vi samtidig unnskylde at ansettelsen gikk litt under radaren da den skjedde. Det var først da vi leste nominasjonene til årets bioingeniør, at vi forsto hvor stort dette var. «Tenk det, en bioingeniør leder Europas største befolkningsundersøkelse!», sto det. Marit Næss vil nyansere den uttalelsen litt:

- Om vi er Europas største kommer an på hvordan man teller. Vi har data fra rundt 240 000 trøndere. UK Biobank har cirka 500 000 deltakere, men i motsetning til britene, har mange av våre deltatt gjennom flere tiår siden midten av 1980-tallet. Det er i hvert fall riktig å si at vi er Nordens største.

- Det er uansett en prestisjefylt stilling. Hvorfor fikk akkurat du den?

- Jeg regner med at det er fordi jeg har evne til oversikt - at jeg er strukturert og ryddig. Og så tror jeg at jeg er god til å spille andre bra. Min form for ledelse er å ha andre foran meg sånn at jeg ser dem. Men jeg går i front selv også, hvis det er behov for det.

- Du kom fra stillingen som laboratorieleder på HUNT?

- Ja, jeg begynte i den stillingen i 2006 etter å ha jobbet i nesten 20 år som bioingeniør på St. Olavs. Da var jeg eneste bioingeniør – nå er vi fire i tillegg til flere kjemiingeniører. Alle har spesialkompetanse innen biobanking. I 2019 ble jeg biobankleder og ved årsskiftet 2021 overtok jeg jobben som HUNT-leder, en stilling jeg allerede hadde vikariert i et år.

- I nominasjonen står det at du er en svært godt likt leder. Hvorfor liker de ansatte deg så godt, tror du?

- Tja, jeg byr på meg selv og har døra åpen selv om jeg har det travelt. Jeg tror også at jeg er flink til å SE folk – jeg oppleves nok som tydelig og rettferdig. Og så er jeg jo kjempeglad i den gjengen jeg leder.

- Du tok en doktorgrad i 2019?

- Ja, siden jeg skulle lede forskere, syntes jeg det var viktig å forstå språket og tenkesettet deres. Jeg oppdaget dessuten at i akademia blir man lyttet mer til hvis man har en høyere grad. Jeg tok derfor en doktorgrad innen samfunnsmedisin som handler om overføring av overvekt fra foreldre til barn – og jeg brukte HUNT-data i forskningsarbeidet.

- Har du egne forskningsprosjekter på gang nå?

- Jeg er tilknyttet flere, men har ikke hovedansvar for noen av dem. I et spennende prosjekt som starter nå i vår, skal vi finne ut hva pandemien har gjort med trøndernes psykiske og fysiske helse. Jeg er også tilknyttet et prosjekt om cøliaki. Vi skal blant annet se på genetiske data i avføringsprøver.

- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

- Medisin kanskje, men jeg hadde ikke gode nok karakterer og jeg syntes det var et veldig langt studium. På videregående hadde vi besøk fra det som da het fysiokjemikerutdanningen, og jeg ble veldig fascinert. Så bioingeniør sto høyt oppe på lista mi. I perioder, hvis jeg er stresset, hender det at jeg drømmer om å jobbe i blomsterbutikk …

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som blid og omgjengelig – og litt forsiktig, kanskje. Jeg gjorde ikke så mye ut av meg.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Med budsjett. Vi planlegger flere nyansettelser – og vi investerer i nye robotinstrumenter til biobanken. Jeg jobber dessuten med en vitenskapelig artikkel der jeg er hovedforfatter. Det er etterdønninger av doktorgradsarbeidet om barn og fedme.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

- Nå er muligens ikke Høie riktig adressat, vi har jo en forskningsminister, men jeg ville likevel snakket om forskning i kjølvannet av pandemien. Det må settes av penger til god forskning om hva koronaen har gjort med folk. Det er helt nødvendig i et evalueringsperspektiv. Jeg tror det er blitt tatt mange riktige valg med hensyn til nedstenging, men om noen år kommer det kanskje en ny pandemi – og da må vi være bedre forberedt.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til å reise til hytta, slappe av og gå på ski. Jeg har gitt medarbeiderne mine beskjed om at jeg ikke tar med PC denne gangen. Og så gleder jeg meg til våren – for selv om det sannsynligvis kommer en tredje smittebølge, så evner jeg å se at den våren som kommer nå, er begynnelsen på slutten.