Til Tanzania for å lære

BFI-kurs i andre deler av verden er ingen hverdagslig sak. Det har faktisk aldri skjedd før. Men i november i år skal norske bioingeniører møte tanzanianske kolleger til et ukes kurs på landsbygda i Tanzania. Det er BFIs rådgivende utvalg i mikrobiologi, RUFMIK, som har tatt initiativet.

Men først skal det planlegges. Sammen med Eva Lisa Piiksi, rådgiver i BFI, reiser Landsverk nedover i januar. De to skal treffe lokale krefter og ta seg av den praktiske planleggingen - som å telle opp brukbare mikroskop.

- Hvorfor denne forkjærligheten for Tanzania?

- Det startet med at Sørlandet sykehus innledet kompetanseutveksling med sykehuset i Haydom. Jeg jobbet som bioingeniør ved mikrobiologisk avdeling i Kristiansand, og i 2003 reiste jeg nedover for å hjelpe til med å innføre bakteriologi og en ny hiv-test på laboratoriet der. Jeg ble begeistret for både landet og folkene, og reiste tilbake året etter.

- Men så skiftet du jobb i 2005?

- Ja, og da jeg ble studiekoordinator ved bioingeniørutdanningen i Agder, fikk jeg i stand et samarbeid med Haydom Lutheran Hospital. Siden da har bioingeniørstudentene våre hatt muligheter for å gjennomføre praksisperioder og bacheloroppgaver der. Det er et populært tilbud og det pleier å være rift om plassene. Jeg fungerer som studentenes veileder og reiser nesten årlig til Tanzania sammen med studenter for å sette dem i gang med oppgavene.

- Hva er din oppgave i forbindelse med BFI-kurset?

- Jeg skal bruke lokalkunnskapene og kontaktene mine. Siden jeg kjenner mange av de som jobber på sykehuset i Haydom, og selvfølgelig alle som jobber på laboratoriet, regner jeg med at jeg kan være til hjelp. Eva Lisa fra BFI og jeg skal ta oss av det praktiske. Det faglige innholdet sørger bioingeniør Mette Sannes og lege Johan Bruun fra OUS for, i tillegg til lokale forelesere.

- Hvorfor skal bioingeniører reise helt til Tanzania for lære om tropesykdommer?

- Det gir en unik mulighet til å oppleve et sykehus på landsbygda i Afrika, sykdommene - og pasientene - på nært hold. De får forhåpentligvis en dypere forståelse for nødvendigheten av god diagnostikk. Deltakerne skal lære mye om parasitter, men de skal også få høre om hiv, malaria og tuberkulose - sykdommer det er mye av i Tanzania.

- Hva mer kan de forvente å oppleve?

- De kommer blant annet til å få et innblikk i norsk bistandsarbeid. NORAD har støttet Haydom Lutheran Hospital i over 50 år og sykehusdirektørene opp gjennom årene har vært norske, også den nåværende. Han kan forhåpentligvis fortelle mye. Det blir dessuten et felles besøk på en helsestasjon for mødre og barn på landsbygda. Og så er det naturligvis mulig å dra på safari eller for eksempel til Zanzibar før eller etter kurset. Haydom ligger jo midt i safariland med Ngorongorokrateret og Serengeti som nærmeste naboer.

- Beskriv Tanzania med tre ord!

- Vakkert, eksotisk og vennlig. Og når jeg sier vennlig, tenker jeg først og fremst på menneskene.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Det var faren min som kom over noe informasjon om MIP-ingeniørutdanningen på Teknikeren i Trondheim. Han tenkte at dette måtte være noe for datteren, og det var jeg enig i. Jeg tenkte at helse og teknologi var en god miks.

- Hva er det aller beste ved å være bioingeniør?

- At det gir så mange muligheter. Det er et bredt fagområde som gir stor valgfrihet. Man kan velge seg ut et yndlingsområde og gå dypere inn i det.

- Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- Jeg sitter her og titter i den nye og forbedrede studieplanen for bioingeniørutdanningen på UiA, som endelig er i boks. Jeg har jobbet iherdig med den en stund og nå har vi kommet fram til en god plan som skal gjelde fra høsten 2014. Tidligere i dag leverte jeg fra meg eksamensresultatene for muntlig eksamen i medisinsk mikrobiologi, og senere på dagen skal jeg planlegge praksis på sykehus i 2014. Jeg må skrive noen mailer til Sørlandet sykehus.

- Hva gjør du om ti år?

- Aner ikke, men jeg tror det vil være noe kjekt. Etter at jeg brått mistet mannen min i en ulykke for tre år siden, har jeg sluttet å tenke langt fram. Jeg konsentrerer meg heller om det som skjer her og nå.

- Hva gleder du deg aller mest til akkurat nå?

- Jeg gleder meg veldig til å reise til Bergen nå førstkommende helg. Da skal jeg besøke barnebarnet mitt på fire år og foreldrene hans. Og så gleder jeg meg selvsagt til turen i januar. Jeg gleder meg alltid til å reise til Tanzania.