Folk
To veteraner forlater BFI
Marie Nora Roald slutter i mai.Patricia Melsom gikk av med pensjon ved årsskiftet.Dermed forsvinner til sammen 45 års BFI-erfaring.
- Jeg har hatt drømmejobben i 15 år. BFI har gitt meg muligheten til å kommunisere med bioingeniører i hele Norge og skape nettverk – og jeg har fått være med på å påvirke utviklingen av bioingeniørfaget. Men nå skal jeg tilbake til sykehuset der laboratorielivet leves. Det er også en drømmejobb, sier Marie Nora Roald (49).
Hjem til Sunnmøre
Hun starter 1. mai i stillingen som leder for Seksjon for medisinsk biokjemi ved Ålesund sjukehus. Der skal hun lede i overkant av 70 ansatte, mange av dem bioingeniører, noen av dem tidligere kolleger.
- Jeg jobbet på laboratoriet i Ålesund noen år på 90-tallet. Det var – og er – et veldrevet laboratorium med dyktige bioingeniører. Så det er med ærefrykt og respekt at jeg nå tar fatt.
- Du flytter hjem?
- Både jeg og mannen min er sunnmøringer, og det har ligget i kortene hele tiden at vi en gang skulle flytte hjem. Og så dukket denne stillingen opp!
Tydelige avtrykk
Roald har satt tydelige avtrykk etter seg i BFI. Hun hadde flere verv før hun fikk stillingen som rådgiver i NITO i 2003. Som rådgiver har hun vært sekretær for BFIs yrkesetiske råd og for flere rådgivende utvalg. Hun var sekretær for NITOs etiske råd i ti år og hun har vært drivkraften i BFIs internasjonale engasjement. Per i dag leder hun verdensorganisasjonen IFBLS, og hun fortsetter som del av ledertroikaen fram til 2020.
- Hva er det viktigste du har utrettet for BFI?
- Spesialistgodkjenning for bioingeniører! I 2003 fikk jeg i oppdrag å utrede en slik ordning, den ble lansert i 2007 og i 2008 ble de første spesialistene godkjent. I dag ser jeg at det går riktig vei med snart 50 spesialister og mange interesserte. Jeg må også nevne den organisasjonsstrukturen som BFI har i dag med åtte rådgivende utvalg. Den har vært avgjørende for utviklingen av BFI og bioingeniørfaget. Gry Andersen var arkitekten, men jeg var sentral i gjennomføringen, sier Roald – og understreker at hun som rådgiver ikke har gjort noe alene.
- Som rådgiver spiller man på lag med den politiske ledelsen.
- Hvis du skulle gi ett råd til de andre rådgiverne i BFI …?
- Bygg videre på de rådgivende utvalgene og skap dermed engasjement hos bioingeniører i alle fagområder – i hele landet. Det er helt essensielt for den videre utviklingen. Men dette vet allerede rådgiverne i BFI, sier Marie Nora Roald.
Redaktør og forfatter
Patricia Melsom (67) ble portrettert i Bioingeniøren i 2008, da hun sluttet i tidsskriftet etter 21 år som redaktør (nr. 8 2008). Da gikk hun rett over i rollen som historiebokforfatter. I intervjuet sa hun at hun gledet seg til å skrive bok og at det kanskje også var «… greit å komme bort fra den daglige helsepolitikken.»
Noen år etter var boken ferdig og bioingeniørenes vel 50-årige historie var solid dokumentert. Etter det har Melsom jobbet som seniorrådgiver i BFI – og hun slapp ikke unna den daglige helsepolitikken. Tvert imot. Hun har vært sentral i utformingen av NITOs helsepolitikk og hun har vært med på å skrive tallrike helsepolitiske utredninger på vegne av NITO. De siste årene har hun vært sekretær for BFIs yrkesetiske råd og rådgivende utvalg for utdanning.
Melsom gikk av med pensjon ved årsskiftet og i februar ble hun hyllet av både kolleger og andre samarbeidspartnere på et arrangement i NITO. Hun konkluderte da med at det føltes rart å slutte i BFI, man at tiden var inne for å gi stafettpinnen videre.
Les portrettintervjuet med Patricia Melsom fra 2008:
Dreven dame med brodd og humor