Treningsinstruktøren som vil gi tilbake

Foto: Heidi Strand

Folk

Treningsinstruktøren som vil gi tilbake

Som gruppetreningsinstruktør har han vanligvis full kontroll over trinnene sine, men flere fall på isen en vinter gav han tilnavnet «Bambi». Nå er IKT-bioingeniør Andreas «Bambi» Mjøen klar for sin første storbysommer.

Publisert

Endret

Alder: 37 år

Stilling: Spesialbioingeniør i IKT ved Oslo universitetssykehus og gruppetreningsinstruktør.

Av HEIDI STRAND

- Du har nylig byttet jobb og flyttet tvers over landet, hvorfor det?

- Jeg fikk et jobbtilbud i Oslo, og tok spranget. Etter 15 år i Haugesund i en tilsvarende jobb føltes det som et riktig valg, og nå trives jeg overraskende godt.

- Hvorfor overraskende?

- Fordi jeg egentlig er livredd for endring og elsker stabilitet. Å flytte så langt og bytte jobb – det var ganske skummelt.

- Hva jobber du med?

- Jeg begynte som IKT-bioingeniør ved Oslo universitetssykehus i februar, og arbeider med mange ulike elementer knyttet til drift av fagsystemer, instrumentkommunikasjon og forvaltning av laboratoriekoder. Og så har jeg en tilleggsjobb som treningsinstruktør hos Athletica, og som foreleser, kursholder og presentatør hos Inspartum.

- Inspartum?

- Ja, det er et akademi som utdanner en stor andel av treningsinstruktørene i Norge. Vi lærer dem blant annet å designe egne timer.

- Hva slags timer instruerer du i?

- Jeg er en allrounder med spesialitet på trinn og trinntimer, og jobber mye med freestyle aerobics. Jeg har et stort nettverk, og satser nå på en internasjonal karriere. Da er det mye mer praktisk å bo i Oslo på grunn av kortere reisevei.

- Har døgnet ditt også bare 24 timer?

- Ja, men jeg har investert mye tid i gruppetrening, og er god på multitasking. Gruppetrening er som å være toppidrettsutøver i planlegging. Gjett hvor lang tid man bruker på å planlegge en 60 minutters gruppetime med 16-17 sanger?

- ...en halv dag?

- 35 - 40 timer! Vi gjør blant annet musikkanalyse der vi teller absolutt alle taktslag i musikken og planlegger tilhørende bevegelse og hva som skal sies. Og man må gjøre intensitetsanalyse, for man skal jo orke å gjennomføre.

- Hvorfor er gruppetrening viktig for deg?

- Fordi det gir følelsen av å få lov å bidra med noe for andre. Jeg har selv kjent på det å være ny og utenfor i yngre år, og da gav gruppetreningen meg et ankerpunkt. Gruppetrening er for absolutt alle, og skaper felleskap og gir tilhørighet. Det er fint å gi til andre det jeg selv har fått.

- Er du god på å motivere folk?

- Det kommer an på hvem du spør. Det er viktig for meg å ikke overkjøre noen. Jeg liker å gi deltakerne klare beskjeder i en leken innpakning.

- Hvordan er det å ha to jobber?

- Det ble naturlig, fordi jeg motiveres både av system og struktur, og av kreativitet. Jeg er veldig stolt av å være bioingeniør, det er en trygg og god jobb. Samtidig er instruktørjobben også en profesjon, som har sine prosedyrer. Man sertifiseres i å bruke verktøyene vi lærer om i utdanningen. Litt felles er det jo i de to yrkene.

- Og hvis du måtte velge bare én av jobbene?

- Det ville vært som å velge mellom full trygghet i jobben som bioingeniør, og komplett kreativ frihet som treningsinstruktør. Helt umulig.

- Nå står årets Pride for døra i Oslo, skal du feire?

- Ja, jeg regner med å være med på noe. Pride har aldri vært så tidsriktig som nå, med mange forskjellige arrangementer som treffer ulike typer mennesker.

- Så det blir ikke ti dagers feiring?

- Nei, men jeg synes budskapet til Pride er viktig, også resten av året. Vi er heldige i Norge som kan feire Pride, men fikk nylig en dyp påminnelse om at ikke alle kan det i en stadig mer polarisert verden.

- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?

- Da ville jeg trolig blitt sølvsmed, for det vurderte jeg da jeg skulle utdanne meg.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som en sosialt ukomfortabel nerd med stort markeringsbehov.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Som bioingeniør jobber jeg med mange utviklingsprosjekter innen IKT. I treningssammenheng forbereder jeg meg opp til en internasjonal presentasjon i Tyskland i september, - det er en once-in-a-lifetime-opportunity! Jeg forsøkte meg riktignok på noe tilsvarende i 2019, men det ble et internasjonalt mageplask fordi jeg ikke var godt nok forberedt. Nå blir det spennende å se om arbeidet jeg har lagt ned de siste årene gir resultater.

- Du får ti minutter med helseminister Jan Christian Vestre. Hva ville du sagt?

- Jeg ville sagt at det må gis en sunn og tidlig nok seksualundervisning for barn og unge. De eksponeres for veldig mye mer enn tidligere generasjoner, særlig via sosiale medier, og samtidig er det en økning av unge som søker psykisk helsehjelp. Det er viktig å ta vare på ungdommene, og få dem til å forstå at det holder å være seg selv.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Nå gleder jeg meg til å oppleve sommer i Oslo. For første gang er jeg storbygutt, og kanskje blir det en sommerflørt …?

Stikkord:

IKT, Oslo universitetssykehus