Vinterslapp? Få syngende Monica Orlin på resept

Av HEIDI STRAND, journalist

- Stemmer det at du synger og danser i korridorene på jobb?

- Ja, jeg er generelt i godt humør og veldig glad i folk, jobben min og kollegene mine. Jeg er også en morgenfugl, og kan nok komme til å plage B-mennesker med kvitringa mi. Jeg går ofte og traller på en sang eller tar et par dansetrinn mens jeg jobber.

- Du synger på fritida også?

- Ja, jeg er med å lede lovsangen i Frimisjonen. I vår kirke er det flere små band som deltar med musikk, og jeg er med i et av dem.

- Misjonerer du?

- Ja og nei. Å stå på gata er utenfor min komfortsone. For meg handler det om å vise hvem Gud er, og hans godhet, gjennom det jeg gjør og hvordan jeg behandler andre.

- Og du er snill?

- Ja, jeg er nok ganske snill, men jeg kan også være streng hvis det er nødvendig. Jeg er veldig rask til å si fra hvis det er noe som ikke er bra, men jeg prøver å gjøre det på en positiv måte. Jeg er opptatt av at ting skal være korrekt og tydelig, og jeg lar ikke ting skure og gå.

- Er det derfor du er god til å veilede studenter?

- Ja, det er kanskje en del av det. I tillegg så holder jeg meg oppdatert og er faglig sterk. Det er en stor fordel både når jeg lærer opp nyansatte og veileder studenter. Her har jeg mulighet til å trekke inn mye av den teorien jeg kan. Er det noe jeg virkelig liker, så er det å tegne og fortelle om koagulasjonssystemet. Det er også to flinke fagbioingeniører på koagulasjon, og vi fordeler opplæringen og veilederrollen mellom oss. Jeg holder meg også faglig oppdatert fordi jeg er ekstern sensor ved muntlig eksamen i koagulasjon og hematologi på bioingeniørstudiet.

- Hvordan synes du det er å være sensor?

- Det er kjempeartig og givende. Jeg har vært sensor siden 2011, og synes studentene er herlige. Noen er nervøse, andre skinner det av. Det er helt fantastisk når det kommer inn noen som kan masse. Da kan man bare lene seg tilbake og lytte.

- Er du en streng sensor?

- Ja, jeg er nok litt streng. Jeg er smilende og blid når studentene er inne, men som sensor er jeg opptatt av høy faglig kvalitet. Det er også medsensor, og vi er ofte enige om karakterene.

- Hva annet kjennetegner deg som bioingeniør?

- Jeg er svært nøye, og har en egen evne til å finne småfeil og mangler på detaljnivå, som for eksempel i prosedyrer. Min tidligere seksjonsleder pleide å kalle meg for en sporhund på laben.

- Er du en sporhund hjemme også?

- Ikke helt på samme måte nei, men vi har en hund hjemme som ofte er på sporet av reinsdyrene i nabolaget! For to år siden overtok mannen min og jeg en hvit og fluffy samojed av en kollega. Hun heter Vega, og er den nydeligste dama i verden! Hun er 11 år og veldig sjarmerende. Vi er superforelska i henne!

- Hva ville du gjort hvis du ikke var bioingeniør?

- Da jeg gikk på videregående skrev jeg en stil om å bli ambassadør, fordi jeg er veldig glad i språk, å reise, historie og kultur. Jeg vurderte også dyrlege, men da hadde hjemmet vårt blitt en dyrehage. Jeg hadde tatt med meg alle dyra hjem, fordi jeg ikke hadde klart å avlive noen. Men drømmen er nok å bli musikalartist.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som alltid blid og sprudlende, i full fart med et tonn energi. Jeg tror de også husker at jeg var en flittig student som leste mye.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- I starten av et nytt år er det faste ting en fagansvarlig gjør her hos oss. Nå jobber jeg med oppsummering av fjorårets drift for fagområdet, blant annet gjennomgang av CV for analysene våre, ledelsens gjennomgang og oppdatering av laboratoriehåndboka. I tillegg holder jeg på med prosedyreendringer.

- Du får ti minutter med helseminister Ingvild Kjerkol, hva ville du sagt?

- Jeg ville utfordret henne til å bruke litt mer penger på helse. Vi som jobber i helsevesenet tenker mye på økonomi og innsparing, men det burde være viktigere å behandle folk raskt og på en god måte. Det tror jeg samfunnet ville tjent på. Jeg ville også sagt at det må satses mer på rekruttering innen helsefag generelt. Det må sees på både arbeidsforhold og lønn, slik at det blir attraktivt å jobbe i helsevesenet.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Nå gleder jeg meg til å ta fatt på jobben i BFIs rådgivende utvalg for medisinsk biokjemi. Vi har det første møtet i februar, og kanskje får jeg være med å arrangere koagulasjonskurset som BFI setter opp i april. Dessuten er det topp at sola har kommet tilbake her i Tromsø nå, og at det går mot lysere tider. Jeg håper på fine skiturer med Vega framover.