Humor
Blåmandag
I 1995 var jeg nyutdannet – og uerfaren – bioingeniør på sykehuset i Arendal. En av mine oppgaver var å telle leukocytter i spinalvæske. Da måtte jeg bruke et blått pulver som stod i ei brun flaske på ei hylle over arbeidsbenken.
Flasken hadde skrukork, men korken var altfor stor og ble aldri skrudd ordentlig fast. De erfarne bioingeniørene visste godt at man måtte hente flasken ved å ta i selve glasset. Jeg, derimot, tok i korken, flasken gikk i benken og pulverskyen sto rundt meg.
Mine kollegaer sa med en gang at jeg ikke måtte vaske vekk støvet, men børste det bort. Jeg trodde jeg hadde fått bort alt, men da jeg vasket hendene, ble det tydelig at jeg ikke hadde vært grundig nok.
Himmel, for en fantastisk blålilla farge jeg fikk på hendene og armene! Fargepulveret hadde også trengt inn i ørene, nesa, brillene, armbåndsuret (som var tillatt på den tiden) og håret. Jeg hadde en sykelig, blålig hudfarge i et par uker etterpå!
Samme dag ble flaskekorken erstattet med parafilm.
Nina, Sørlandet sykehus Kristiansand
